Løs for x (complex solution)
x=\sqrt{3}+1\approx 2,732050808
x=1-\sqrt{3}\approx -0,732050808
Løs for x
x=\sqrt{3}+1\approx 2,732050808
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(\sqrt{x^{2}-1}\right)^{2}=\left(\sqrt{2x+1}\right)^{2}
Kvadrer begge sider av ligningen.
x^{2}-1=\left(\sqrt{2x+1}\right)^{2}
Regn ut \sqrt{x^{2}-1} opphøyd i 2 og få x^{2}-1.
x^{2}-1=2x+1
Regn ut \sqrt{2x+1} opphøyd i 2 og få 2x+1.
x^{2}-1-2x=1
Trekk fra 2x fra begge sider.
x^{2}-1-2x-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
x^{2}-2-2x=0
Trekk fra 1 fra -1 for å få -2.
x^{2}-2x-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-2\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -2 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-2\right)}}{2}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+8}}{2}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{12}}{2}
Legg sammen 4 og 8.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{3}}{2}
Ta kvadratroten av 12.
x=\frac{2±2\sqrt{3}}{2}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2\sqrt{3}+2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{3}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2\sqrt{3}.
x=\sqrt{3}+1
Del 2+2\sqrt{3} på 2.
x=\frac{2-2\sqrt{3}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{3}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{3} fra 2.
x=1-\sqrt{3}
Del 2-2\sqrt{3} på 2.
x=\sqrt{3}+1 x=1-\sqrt{3}
Ligningen er nå løst.
\sqrt{\left(\sqrt{3}+1\right)^{2}-1}=\sqrt{2\left(\sqrt{3}+1\right)+1}
Erstatt \sqrt{3}+1 med x i ligningen \sqrt{x^{2}-1}=\sqrt{2x+1}.
\left(3+2\times 3^{\frac{1}{2}}\right)^{\frac{1}{2}}=\left(2\times 3^{\frac{1}{2}}+3\right)^{\frac{1}{2}}
Forenkle. Verdien x=\sqrt{3}+1 tilfredsstiller ligningen.
\sqrt{\left(1-\sqrt{3}\right)^{2}-1}=\sqrt{2\left(1-\sqrt{3}\right)+1}
Erstatt 1-\sqrt{3} med x i ligningen \sqrt{x^{2}-1}=\sqrt{2x+1}.
i\left(-\left(3-2\times 3^{\frac{1}{2}}\right)\right)^{\frac{1}{2}}=i\left(-\left(3-2\times 3^{\frac{1}{2}}\right)\right)^{\frac{1}{2}}
Forenkle. Verdien x=1-\sqrt{3} tilfredsstiller ligningen.
x=\sqrt{3}+1 x=1-\sqrt{3}
Vis alle løsninger på \sqrt{x^{2}-1}=\sqrt{2x+1}.
\left(\sqrt{x^{2}-1}\right)^{2}=\left(\sqrt{2x+1}\right)^{2}
Kvadrer begge sider av ligningen.
x^{2}-1=\left(\sqrt{2x+1}\right)^{2}
Regn ut \sqrt{x^{2}-1} opphøyd i 2 og få x^{2}-1.
x^{2}-1=2x+1
Regn ut \sqrt{2x+1} opphøyd i 2 og få 2x+1.
x^{2}-1-2x=1
Trekk fra 2x fra begge sider.
x^{2}-1-2x-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
x^{2}-2-2x=0
Trekk fra 1 fra -1 for å få -2.
x^{2}-2x-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-2\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -2 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-2\right)}}{2}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+8}}{2}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{12}}{2}
Legg sammen 4 og 8.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{3}}{2}
Ta kvadratroten av 12.
x=\frac{2±2\sqrt{3}}{2}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2\sqrt{3}+2}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{3}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2\sqrt{3}.
x=\sqrt{3}+1
Del 2+2\sqrt{3} på 2.
x=\frac{2-2\sqrt{3}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{3}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{3} fra 2.
x=1-\sqrt{3}
Del 2-2\sqrt{3} på 2.
x=\sqrt{3}+1 x=1-\sqrt{3}
Ligningen er nå løst.
\sqrt{\left(\sqrt{3}+1\right)^{2}-1}=\sqrt{2\left(\sqrt{3}+1\right)+1}
Erstatt \sqrt{3}+1 med x i ligningen \sqrt{x^{2}-1}=\sqrt{2x+1}.
\left(3+2\times 3^{\frac{1}{2}}\right)^{\frac{1}{2}}=\left(2\times 3^{\frac{1}{2}}+3\right)^{\frac{1}{2}}
Forenkle. Verdien x=\sqrt{3}+1 tilfredsstiller ligningen.
\sqrt{\left(1-\sqrt{3}\right)^{2}-1}=\sqrt{2\left(1-\sqrt{3}\right)+1}
Erstatt 1-\sqrt{3} med x i ligningen \sqrt{x^{2}-1}=\sqrt{2x+1}. Uttrykket \sqrt{\left(1-\sqrt{3}\right)^{2}-1} er ikke definert fordi radikand ikke kan være negativ.
x=\sqrt{3}+1
Ligningen \sqrt{x^{2}-1}=\sqrt{2x+1} har en unik løsning.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}