Løs for x
x=-\frac{3}{\pi }\approx -0,954929659
x=0
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\pi x^{2}+3x+0=0
Multipliser 0 med 1415926 for å få 0.
\pi x^{2}+3x=0
Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
x\left(\pi x+3\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=-\frac{3}{\pi }
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og \pi x+3=0.
\pi x^{2}+3x+0=0
Multipliser 0 med 1415926 for å få 0.
\pi x^{2}+3x=0
Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
x=\frac{-3±\sqrt{3^{2}}}{2\pi }
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \pi for a, 3 for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-3±3}{2\pi }
Ta kvadratroten av 3^{2}.
x=\frac{0}{2\pi }
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±3}{2\pi } når ± er pluss. Legg sammen -3 og 3.
x=0
Del 0 på 2\pi .
x=-\frac{6}{2\pi }
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±3}{2\pi } når ± er minus. Trekk fra 3 fra -3.
x=-\frac{3}{\pi }
Del -6 på 2\pi .
x=0 x=-\frac{3}{\pi }
Ligningen er nå løst.
\pi x^{2}+3x+0=0
Multipliser 0 med 1415926 for å få 0.
\pi x^{2}+3x=0
Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{\pi x^{2}+3x}{\pi }=\frac{0}{\pi }
Del begge sidene på \pi .
x^{2}+\frac{3}{\pi }x=\frac{0}{\pi }
Hvis du deler på \pi , gjør du om gangingen med \pi .
x^{2}+\frac{3}{\pi }x=0
Del 0 på \pi .
x^{2}+\frac{3}{\pi }x+\left(\frac{3}{2\pi }\right)^{2}=\left(\frac{3}{2\pi }\right)^{2}
Del \frac{3}{\pi }, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{2\pi }. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{2\pi } på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{3}{\pi }x+\frac{9}{4\pi ^{2}}=\frac{9}{4\pi ^{2}}
Kvadrer \frac{3}{2\pi }.
\left(x+\frac{3}{2\pi }\right)^{2}=\frac{9}{4\pi ^{2}}
Faktoriser x^{2}+\frac{3}{\pi }x+\frac{9}{4\pi ^{2}}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{2\pi }\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{4\pi ^{2}}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{2\pi }=\frac{3}{2\pi } x+\frac{3}{2\pi }=-\frac{3}{2\pi }
Forenkle.
x=0 x=-\frac{3}{\pi }
Trekk fra \frac{3}{2\pi } fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}