Løs for x
x=-\frac{1}{2}=-0,5
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x\left(5x+1\right)+\left(x+2\right)\left(x-1\right)=2x\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x+2,x.
5x^{2}+x+\left(x+2\right)\left(x-1\right)=2x\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 5x+1.
5x^{2}+x+x^{2}+x-2=2x\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x-1 og kombinere like ledd.
6x^{2}+x+x-2=2x\left(x+2\right)
Kombiner 5x^{2} og x^{2} for å få 6x^{2}.
6x^{2}+2x-2=2x\left(x+2\right)
Kombiner x og x for å få 2x.
6x^{2}+2x-2=2x^{2}+4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x+2.
6x^{2}+2x-2-2x^{2}=4x
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
4x^{2}+2x-2=4x
Kombiner 6x^{2} og -2x^{2} for å få 4x^{2}.
4x^{2}+2x-2-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
4x^{2}-2x-2=0
Kombiner 2x og -4x for å få -2x.
2x^{2}-x-1=0
Del begge sidene på 2.
a+b=-1 ab=2\left(-1\right)=-2
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-1. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=-2 b=1
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Det eneste paret er system løsningen.
\left(2x^{2}-2x\right)+\left(x-1\right)
Skriv om 2x^{2}-x-1 som \left(2x^{2}-2x\right)+\left(x-1\right).
2x\left(x-1\right)+x-1
Faktorer ut 2x i 2x^{2}-2x.
\left(x-1\right)\left(2x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-1=0 og 2x+1=0.
x\left(5x+1\right)+\left(x+2\right)\left(x-1\right)=2x\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x+2,x.
5x^{2}+x+\left(x+2\right)\left(x-1\right)=2x\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 5x+1.
5x^{2}+x+x^{2}+x-2=2x\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x-1 og kombinere like ledd.
6x^{2}+x+x-2=2x\left(x+2\right)
Kombiner 5x^{2} og x^{2} for å få 6x^{2}.
6x^{2}+2x-2=2x\left(x+2\right)
Kombiner x og x for å få 2x.
6x^{2}+2x-2=2x^{2}+4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x+2.
6x^{2}+2x-2-2x^{2}=4x
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
4x^{2}+2x-2=4x
Kombiner 6x^{2} og -2x^{2} for å få 4x^{2}.
4x^{2}+2x-2-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
4x^{2}-2x-2=0
Kombiner 2x og -4x for å få -2x.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 4\left(-2\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -2 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 4\left(-2\right)}}{2\times 4}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-16\left(-2\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+32}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{36}}{2\times 4}
Legg sammen 4 og 32.
x=\frac{-\left(-2\right)±6}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 36.
x=\frac{2±6}{2\times 4}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±6}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{8}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±6}{8} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 6.
x=1
Del 8 på 8.
x=-\frac{4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±6}{8} når ± er minus. Trekk fra 6 fra 2.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-4}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=1 x=-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
x\left(5x+1\right)+\left(x+2\right)\left(x-1\right)=2x\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x+2,x.
5x^{2}+x+\left(x+2\right)\left(x-1\right)=2x\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 5x+1.
5x^{2}+x+x^{2}+x-2=2x\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x-1 og kombinere like ledd.
6x^{2}+x+x-2=2x\left(x+2\right)
Kombiner 5x^{2} og x^{2} for å få 6x^{2}.
6x^{2}+2x-2=2x\left(x+2\right)
Kombiner x og x for å få 2x.
6x^{2}+2x-2=2x^{2}+4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2x med x+2.
6x^{2}+2x-2-2x^{2}=4x
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
4x^{2}+2x-2=4x
Kombiner 6x^{2} og -2x^{2} for å få 4x^{2}.
4x^{2}+2x-2-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
4x^{2}-2x-2=0
Kombiner 2x og -4x for å få -2x.
4x^{2}-2x=2
Legg til 2 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{4x^{2}-2x}{4}=\frac{2}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\left(-\frac{2}{4}\right)x=\frac{2}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{2}{4}
Forkort brøken \frac{-2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{1}{2}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{9}{16}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{9}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{3}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{3}{4}
Forenkle.
x=1 x=-\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}