Løs for x
x=-1
x=3
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3+\left(x-2\right)\times 2=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-4,x+2.
3+2x-4=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 2.
-1+2x=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Trekk fra 4 fra 3 for å få -1.
-1+2x=x^{2}-4
Vurder \left(x-2\right)\left(x+2\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 2.
-1+2x-x^{2}=-4
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
-1+2x-x^{2}+4=0
Legg til 4 på begge sider.
3+2x-x^{2}=0
Legg sammen -1 og 4 for å få 3.
-x^{2}+2x+3=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=2 ab=-3=-3
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -x^{2}+ax+bx+3. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
a=3 b=-1
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Det eneste paret er system løsningen.
\left(-x^{2}+3x\right)+\left(-x+3\right)
Skriv om -x^{2}+2x+3 som \left(-x^{2}+3x\right)+\left(-x+3\right).
-x\left(x-3\right)-\left(x-3\right)
Faktor ut -x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(x-3\right)\left(-x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=3 x=-1
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-3=0 og -x-1=0.
3+\left(x-2\right)\times 2=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-4,x+2.
3+2x-4=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 2.
-1+2x=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Trekk fra 4 fra 3 for å få -1.
-1+2x=x^{2}-4
Vurder \left(x-2\right)\left(x+2\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 2.
-1+2x-x^{2}=-4
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
-1+2x-x^{2}+4=0
Legg til 4 på begge sider.
3+2x-x^{2}=0
Legg sammen -1 og 4 for å få 3.
-x^{2}+2x+3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-1\right)\times 3}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, 2 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-1\right)\times 3}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+4\times 3}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-2±\sqrt{4+12}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger 3.
x=\frac{-2±\sqrt{16}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 4 og 12.
x=\frac{-2±4}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 16.
x=\frac{-2±4}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{2}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±4}{-2} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 4.
x=-1
Del 2 på -2.
x=-\frac{6}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±4}{-2} når ± er minus. Trekk fra 4 fra -2.
x=3
Del -6 på -2.
x=-1 x=3
Ligningen er nå løst.
3+\left(x-2\right)\times 2=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-4,x+2.
3+2x-4=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 2.
-1+2x=\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Trekk fra 4 fra 3 for å få -1.
-1+2x=x^{2}-4
Vurder \left(x-2\right)\left(x+2\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 2.
-1+2x-x^{2}=-4
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
2x-x^{2}=-4+1
Legg til 1 på begge sider.
2x-x^{2}=-3
Legg sammen -4 og 1 for å få -3.
-x^{2}+2x=-3
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-x^{2}+2x}{-1}=-\frac{3}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\frac{2}{-1}x=-\frac{3}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}-2x=-\frac{3}{-1}
Del 2 på -1.
x^{2}-2x=3
Del -3 på -1.
x^{2}-2x+1=3+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=4
Legg sammen 3 og 1.
\left(x-1\right)^{2}=4
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{4}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=2 x-1=-2
Forenkle.
x=3 x=-1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}