Løs for n
n=\sqrt{10}+1\approx 4,16227766
n=1-\sqrt{10}\approx -2,16227766
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3\times 3=n\left(n-4\right)+n\times 2
Variabelen n kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3n^{3}, som er den minste fellesnevneren av n^{3},3n^{2}.
9=n\left(n-4\right)+n\times 2
Multipliser 3 med 3 for å få 9.
9=n^{2}-4n+n\times 2
Bruk den distributive lov til å multiplisere n med n-4.
9=n^{2}-2n
Kombiner -4n og n\times 2 for å få -2n.
n^{2}-2n=9
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
n^{2}-2n-9=0
Trekk fra 9 fra begge sider.
n=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-9\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -2 for b og -9 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-9\right)}}{2}
Kvadrer -2.
n=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+36}}{2}
Multipliser -4 ganger -9.
n=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{40}}{2}
Legg sammen 4 og 36.
n=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{10}}{2}
Ta kvadratroten av 40.
n=\frac{2±2\sqrt{10}}{2}
Det motsatte av -2 er 2.
n=\frac{2\sqrt{10}+2}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{2±2\sqrt{10}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2\sqrt{10}.
n=\sqrt{10}+1
Del 2+2\sqrt{10} på 2.
n=\frac{2-2\sqrt{10}}{2}
Nå kan du løse formelen n=\frac{2±2\sqrt{10}}{2} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{10} fra 2.
n=1-\sqrt{10}
Del 2-2\sqrt{10} på 2.
n=\sqrt{10}+1 n=1-\sqrt{10}
Ligningen er nå løst.
3\times 3=n\left(n-4\right)+n\times 2
Variabelen n kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3n^{3}, som er den minste fellesnevneren av n^{3},3n^{2}.
9=n\left(n-4\right)+n\times 2
Multipliser 3 med 3 for å få 9.
9=n^{2}-4n+n\times 2
Bruk den distributive lov til å multiplisere n med n-4.
9=n^{2}-2n
Kombiner -4n og n\times 2 for å få -2n.
n^{2}-2n=9
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
n^{2}-2n+1=9+1
Divider -2, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få -1. Legg deretter til kvadratet av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
n^{2}-2n+1=10
Legg sammen 9 og 1.
\left(n-1\right)^{2}=10
Faktoriser n^{2}-2n+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n-1\right)^{2}}=\sqrt{10}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n-1=\sqrt{10} n-1=-\sqrt{10}
Forenkle.
n=\sqrt{10}+1 n=1-\sqrt{10}
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}