Løs for x
x=-4
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3\times 2+3\left(x+2\right)\left(-\frac{1}{3}\right)=\left(x+2\right)x
Variabelen x kan ikke være lik -2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x+2,3.
6+3\left(x+2\right)\left(-\frac{1}{3}\right)=\left(x+2\right)x
Multipliser 3 med 2 for å få 6.
6-\left(x+2\right)=\left(x+2\right)x
Multipliser 3 med -\frac{1}{3} for å få -1.
6-x-2=\left(x+2\right)x
Du finner den motsatte av x+2 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
4-x=\left(x+2\right)x
Trekk fra 2 fra 6 for å få 4.
4-x=x^{2}+2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x.
4-x-x^{2}=2x
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
4-x-x^{2}-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
4-3x-x^{2}=0
Kombiner -x og -2x for å få -3x.
-x^{2}-3x+4=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-3 ab=-4=-4
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -x^{2}+ax+bx+4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-4 2,-2
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -4.
1-4=-3 2-2=0
Beregn summen for hvert par.
a=1 b=-4
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(-x^{2}+x\right)+\left(-4x+4\right)
Skriv om -x^{2}-3x+4 som \left(-x^{2}+x\right)+\left(-4x+4\right).
x\left(-x+1\right)+4\left(-x+1\right)
Faktor ut x i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(-x+1\right)\left(x+4\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-4
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+1=0 og x+4=0.
3\times 2+3\left(x+2\right)\left(-\frac{1}{3}\right)=\left(x+2\right)x
Variabelen x kan ikke være lik -2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x+2,3.
6+3\left(x+2\right)\left(-\frac{1}{3}\right)=\left(x+2\right)x
Multipliser 3 med 2 for å få 6.
6-\left(x+2\right)=\left(x+2\right)x
Multipliser 3 med -\frac{1}{3} for å få -1.
6-x-2=\left(x+2\right)x
Du finner den motsatte av x+2 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
4-x=\left(x+2\right)x
Trekk fra 2 fra 6 for å få 4.
4-x=x^{2}+2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x.
4-x-x^{2}=2x
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
4-x-x^{2}-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
4-3x-x^{2}=0
Kombiner -x og -2x for å få -3x.
-x^{2}-3x+4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\left(-1\right)\times 4}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, -3 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\left(-1\right)\times 4}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+4\times 4}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+16}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{25}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 9 og 16.
x=\frac{-\left(-3\right)±5}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 25.
x=\frac{3±5}{2\left(-1\right)}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±5}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{8}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±5}{-2} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 5.
x=-4
Del 8 på -2.
x=-\frac{2}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±5}{-2} når ± er minus. Trekk fra 5 fra 3.
x=1
Del -2 på -2.
x=-4 x=1
Ligningen er nå løst.
3\times 2+3\left(x+2\right)\left(-\frac{1}{3}\right)=\left(x+2\right)x
Variabelen x kan ikke være lik -2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x+2,3.
6+3\left(x+2\right)\left(-\frac{1}{3}\right)=\left(x+2\right)x
Multipliser 3 med 2 for å få 6.
6-\left(x+2\right)=\left(x+2\right)x
Multipliser 3 med -\frac{1}{3} for å få -1.
6-x-2=\left(x+2\right)x
Du finner den motsatte av x+2 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
4-x=\left(x+2\right)x
Trekk fra 2 fra 6 for å få 4.
4-x=x^{2}+2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x.
4-x-x^{2}=2x
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
4-x-x^{2}-2x=0
Trekk fra 2x fra begge sider.
4-3x-x^{2}=0
Kombiner -x og -2x for å få -3x.
-3x-x^{2}=-4
Trekk fra 4 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-x^{2}-3x=-4
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-x^{2}-3x}{-1}=-\frac{4}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\left(-\frac{3}{-1}\right)x=-\frac{4}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}+3x=-\frac{4}{-1}
Del -3 på -1.
x^{2}+3x=4
Del -4 på -1.
x^{2}+3x+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}=4+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}
Del 3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=4+\frac{9}{4}
Kvadrer \frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{25}{4}
Legg sammen 4 og \frac{9}{4}.
\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{25}{4}
Faktoriser x^{2}+3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{2}=\frac{5}{2} x+\frac{3}{2}=-\frac{5}{2}
Forenkle.
x=1 x=-4
Trekk fra \frac{3}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}