Løs for x (complex solution)
x=\frac{-19+3\sqrt{15}i}{8}\approx -2,375+1,452368755i
x=\frac{-3\sqrt{15}i-19}{8}\approx -2,375-1,452368755i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{1}{6}\left(4x+5\right)\left(-\frac{2}{3}\right)\left(2x+7\right)=3
Brøken \frac{-2}{3} kan omskrives til -\frac{2}{3} ved å trekke ut det negative fortegnet.
-\frac{1}{9}\left(4x+5\right)\left(2x+7\right)=3
Multipliser \frac{1}{6} med -\frac{2}{3} for å få -\frac{1}{9}.
\left(-\frac{4}{9}x-\frac{5}{9}\right)\left(2x+7\right)=3
Bruk den distributive lov til å multiplisere -\frac{1}{9} med 4x+5.
-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x-\frac{35}{9}=3
Bruk den distributive lov til å multiplisere -\frac{4}{9}x-\frac{5}{9} med 2x+7 og kombinere like ledd.
-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x-\frac{35}{9}-3=0
Trekk fra 3 fra begge sider.
-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x-\frac{62}{9}=0
Trekk fra 3 fra -\frac{35}{9} for å få -\frac{62}{9}.
x=\frac{-\left(-\frac{38}{9}\right)±\sqrt{\left(-\frac{38}{9}\right)^{2}-4\left(-\frac{8}{9}\right)\left(-\frac{62}{9}\right)}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -\frac{8}{9} for a, -\frac{38}{9} for b og -\frac{62}{9} for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{38}{9}\right)±\sqrt{\frac{1444}{81}-4\left(-\frac{8}{9}\right)\left(-\frac{62}{9}\right)}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Kvadrer -\frac{38}{9} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\left(-\frac{38}{9}\right)±\sqrt{\frac{1444}{81}+\frac{32}{9}\left(-\frac{62}{9}\right)}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Multipliser -4 ganger -\frac{8}{9}.
x=\frac{-\left(-\frac{38}{9}\right)±\sqrt{\frac{1444-1984}{81}}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Multipliser \frac{32}{9} med -\frac{62}{9} ved å multiplisere teller ganger teller og nevner ganger nevner. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\left(-\frac{38}{9}\right)±\sqrt{-\frac{20}{3}}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Legg sammen \frac{1444}{81} og -\frac{1984}{81} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\left(-\frac{38}{9}\right)±\frac{2\sqrt{15}i}{3}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Ta kvadratroten av -\frac{20}{3}.
x=\frac{\frac{38}{9}±\frac{2\sqrt{15}i}{3}}{2\left(-\frac{8}{9}\right)}
Det motsatte av -\frac{38}{9} er \frac{38}{9}.
x=\frac{\frac{38}{9}±\frac{2\sqrt{15}i}{3}}{-\frac{16}{9}}
Multipliser 2 ganger -\frac{8}{9}.
x=\frac{\frac{2\sqrt{15}i}{3}+\frac{38}{9}}{-\frac{16}{9}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{38}{9}±\frac{2\sqrt{15}i}{3}}{-\frac{16}{9}} når ± er pluss. Legg sammen \frac{38}{9} og \frac{2i\sqrt{15}}{3}.
x=\frac{-3\sqrt{15}i-19}{8}
Del \frac{38}{9}+\frac{2i\sqrt{15}}{3} på -\frac{16}{9} ved å multiplisere \frac{38}{9}+\frac{2i\sqrt{15}}{3} med den resiproke verdien av -\frac{16}{9}.
x=\frac{-\frac{2\sqrt{15}i}{3}+\frac{38}{9}}{-\frac{16}{9}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{38}{9}±\frac{2\sqrt{15}i}{3}}{-\frac{16}{9}} når ± er minus. Trekk fra \frac{2i\sqrt{15}}{3} fra \frac{38}{9}.
x=\frac{-19+3\sqrt{15}i}{8}
Del \frac{38}{9}-\frac{2i\sqrt{15}}{3} på -\frac{16}{9} ved å multiplisere \frac{38}{9}-\frac{2i\sqrt{15}}{3} med den resiproke verdien av -\frac{16}{9}.
x=\frac{-3\sqrt{15}i-19}{8} x=\frac{-19+3\sqrt{15}i}{8}
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{6}\left(4x+5\right)\left(-\frac{2}{3}\right)\left(2x+7\right)=3
Brøken \frac{-2}{3} kan omskrives til -\frac{2}{3} ved å trekke ut det negative fortegnet.
-\frac{1}{9}\left(4x+5\right)\left(2x+7\right)=3
Multipliser \frac{1}{6} med -\frac{2}{3} for å få -\frac{1}{9}.
\left(-\frac{4}{9}x-\frac{5}{9}\right)\left(2x+7\right)=3
Bruk den distributive lov til å multiplisere -\frac{1}{9} med 4x+5.
-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x-\frac{35}{9}=3
Bruk den distributive lov til å multiplisere -\frac{4}{9}x-\frac{5}{9} med 2x+7 og kombinere like ledd.
-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x=3+\frac{35}{9}
Legg til \frac{35}{9} på begge sider.
-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x=\frac{62}{9}
Legg sammen 3 og \frac{35}{9} for å få \frac{62}{9}.
\frac{-\frac{8}{9}x^{2}-\frac{38}{9}x}{-\frac{8}{9}}=\frac{\frac{62}{9}}{-\frac{8}{9}}
Del begge sidene av ligningen på -\frac{8}{9}, som er det samme som å multiplisere begge sidene med den resiproke verdien av brøken.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{38}{9}}{-\frac{8}{9}}\right)x=\frac{\frac{62}{9}}{-\frac{8}{9}}
Hvis du deler på -\frac{8}{9}, gjør du om gangingen med -\frac{8}{9}.
x^{2}+\frac{19}{4}x=\frac{\frac{62}{9}}{-\frac{8}{9}}
Del -\frac{38}{9} på -\frac{8}{9} ved å multiplisere -\frac{38}{9} med den resiproke verdien av -\frac{8}{9}.
x^{2}+\frac{19}{4}x=-\frac{31}{4}
Del \frac{62}{9} på -\frac{8}{9} ved å multiplisere \frac{62}{9} med den resiproke verdien av -\frac{8}{9}.
x^{2}+\frac{19}{4}x+\left(\frac{19}{8}\right)^{2}=-\frac{31}{4}+\left(\frac{19}{8}\right)^{2}
Del \frac{19}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{19}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{19}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{19}{4}x+\frac{361}{64}=-\frac{31}{4}+\frac{361}{64}
Kvadrer \frac{19}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{19}{4}x+\frac{361}{64}=-\frac{135}{64}
Legg sammen -\frac{31}{4} og \frac{361}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{19}{8}\right)^{2}=-\frac{135}{64}
Faktoriser x^{2}+\frac{19}{4}x+\frac{361}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{19}{8}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{135}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{19}{8}=\frac{3\sqrt{15}i}{8} x+\frac{19}{8}=-\frac{3\sqrt{15}i}{8}
Forenkle.
x=\frac{-19+3\sqrt{15}i}{8} x=\frac{-3\sqrt{15}i-19}{8}
Trekk fra \frac{19}{8} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}