Løs for x
x = \frac{2 \sqrt{159} - 6}{5} \approx 3,843808085
x=\frac{-2\sqrt{159}-6}{5}\approx -6,243808085
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac{ 1 }{ 4 } { x }^{ 2 } + \frac{ 3 }{ 5 } x-6=0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{5}x-6=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\sqrt{\left(\frac{3}{5}\right)^{2}-4\times \frac{1}{4}\left(-6\right)}}{2\times \frac{1}{4}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{4} for a, \frac{3}{5} for b og -6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\sqrt{\frac{9}{25}-4\times \frac{1}{4}\left(-6\right)}}{2\times \frac{1}{4}}
Kvadrer \frac{3}{5} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\sqrt{\frac{9}{25}-\left(-6\right)}}{2\times \frac{1}{4}}
Multipliser -4 ganger \frac{1}{4}.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\sqrt{\frac{9}{25}+6}}{2\times \frac{1}{4}}
Multipliser -1 ganger -6.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\sqrt{\frac{159}{25}}}{2\times \frac{1}{4}}
Legg sammen \frac{9}{25} og 6.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\frac{\sqrt{159}}{5}}{2\times \frac{1}{4}}
Ta kvadratroten av \frac{159}{25}.
x=\frac{-\frac{3}{5}±\frac{\sqrt{159}}{5}}{\frac{1}{2}}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{4}.
x=\frac{\sqrt{159}-3}{\frac{1}{2}\times 5}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{3}{5}±\frac{\sqrt{159}}{5}}{\frac{1}{2}} når ± er pluss. Legg sammen -\frac{3}{5} og \frac{\sqrt{159}}{5}.
x=\frac{2\sqrt{159}-6}{5}
Del \frac{-3+\sqrt{159}}{5} på \frac{1}{2} ved å multiplisere \frac{-3+\sqrt{159}}{5} med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x=\frac{-\sqrt{159}-3}{\frac{1}{2}\times 5}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-\frac{3}{5}±\frac{\sqrt{159}}{5}}{\frac{1}{2}} når ± er minus. Trekk fra \frac{\sqrt{159}}{5} fra -\frac{3}{5}.
x=\frac{-2\sqrt{159}-6}{5}
Del \frac{-3-\sqrt{159}}{5} på \frac{1}{2} ved å multiplisere \frac{-3-\sqrt{159}}{5} med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x=\frac{2\sqrt{159}-6}{5} x=\frac{-2\sqrt{159}-6}{5}
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{5}x-6=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{5}x-6-\left(-6\right)=-\left(-6\right)
Legg til 6 på begge sider av ligningen.
\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{5}x=-\left(-6\right)
Når du trekker fra -6 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{5}x=6
Trekk fra -6 fra 0.
\frac{\frac{1}{4}x^{2}+\frac{3}{5}x}{\frac{1}{4}}=\frac{6}{\frac{1}{4}}
Multipliser begge sider med 4.
x^{2}+\frac{\frac{3}{5}}{\frac{1}{4}}x=\frac{6}{\frac{1}{4}}
Hvis du deler på \frac{1}{4}, gjør du om gangingen med \frac{1}{4}.
x^{2}+\frac{12}{5}x=\frac{6}{\frac{1}{4}}
Del \frac{3}{5} på \frac{1}{4} ved å multiplisere \frac{3}{5} med den resiproke verdien av \frac{1}{4}.
x^{2}+\frac{12}{5}x=24
Del 6 på \frac{1}{4} ved å multiplisere 6 med den resiproke verdien av \frac{1}{4}.
x^{2}+\frac{12}{5}x+\left(\frac{6}{5}\right)^{2}=24+\left(\frac{6}{5}\right)^{2}
Del \frac{12}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{6}{5}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{6}{5} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{12}{5}x+\frac{36}{25}=24+\frac{36}{25}
Kvadrer \frac{6}{5} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{12}{5}x+\frac{36}{25}=\frac{636}{25}
Legg sammen 24 og \frac{36}{25}.
\left(x+\frac{6}{5}\right)^{2}=\frac{636}{25}
Faktoriser x^{2}+\frac{12}{5}x+\frac{36}{25}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{6}{5}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{636}{25}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{6}{5}=\frac{2\sqrt{159}}{5} x+\frac{6}{5}=-\frac{2\sqrt{159}}{5}
Forenkle.
x=\frac{2\sqrt{159}-6}{5} x=\frac{-2\sqrt{159}-6}{5}
Trekk fra \frac{6}{5} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}