Løs for x
x=-3
x=\frac{2}{3}\approx 0,666666667
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-6-3x+3\left(x-2\right)\left(x+2\right)\left(-1\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3\left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av 2-x,x-2,3x^{2}-12.
-6-3x-3\left(x-2\right)\left(x+2\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Multipliser 3 med -1 for å få -3.
-6-3x+\left(-3x+6\right)\left(x+2\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3 med x-2.
-6-3x-3x^{2}+12=3x+6-\left(6-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3x+6 med x+2 og kombinere like ledd.
6-3x-3x^{2}=3x+6-\left(6-x\right)
Legg sammen -6 og 12 for å få 6.
6-3x-3x^{2}=3x+6-6+x
Du finner den motsatte av 6-x ved å finne den motsatte av hvert ledd.
6-3x-3x^{2}=3x+x
Trekk fra 6 fra 6 for å få 0.
6-3x-3x^{2}=4x
Kombiner 3x og x for å få 4x.
6-3x-3x^{2}-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
6-7x-3x^{2}=0
Kombiner -3x og -4x for å få -7x.
-3x^{2}-7x+6=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-7 ab=-3\times 6=-18
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -3x^{2}+ax+bx+6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-18 2,-9 3,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -18.
1-18=-17 2-9=-7 3-6=-3
Beregn summen for hvert par.
a=2 b=-9
Løsningen er paret som gir Summer -7.
\left(-3x^{2}+2x\right)+\left(-9x+6\right)
Skriv om -3x^{2}-7x+6 som \left(-3x^{2}+2x\right)+\left(-9x+6\right).
-x\left(3x-2\right)-3\left(3x-2\right)
Faktor ut -x i den første og -3 i den andre gruppen.
\left(3x-2\right)\left(-x-3\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-2 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{2}{3} x=-3
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-2=0 og -x-3=0.
-6-3x+3\left(x-2\right)\left(x+2\right)\left(-1\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3\left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av 2-x,x-2,3x^{2}-12.
-6-3x-3\left(x-2\right)\left(x+2\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Multipliser 3 med -1 for å få -3.
-6-3x+\left(-3x+6\right)\left(x+2\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3 med x-2.
-6-3x-3x^{2}+12=3x+6-\left(6-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3x+6 med x+2 og kombinere like ledd.
6-3x-3x^{2}=3x+6-\left(6-x\right)
Legg sammen -6 og 12 for å få 6.
6-3x-3x^{2}=3x+6-6+x
Du finner den motsatte av 6-x ved å finne den motsatte av hvert ledd.
6-3x-3x^{2}=3x+x
Trekk fra 6 fra 6 for å få 0.
6-3x-3x^{2}=4x
Kombiner 3x og x for å få 4x.
6-3x-3x^{2}-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
6-7x-3x^{2}=0
Kombiner -3x og -4x for å få -7x.
-3x^{2}-7x+6=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{\left(-7\right)^{2}-4\left(-3\right)\times 6}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, -7 for b og 6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-4\left(-3\right)\times 6}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer -7.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49+12\times 6}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49+72}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 6.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{121}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 49 og 72.
x=\frac{-\left(-7\right)±11}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 121.
x=\frac{7±11}{2\left(-3\right)}
Det motsatte av -7 er 7.
x=\frac{7±11}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{18}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±11}{-6} når ± er pluss. Legg sammen 7 og 11.
x=-3
Del 18 på -6.
x=-\frac{4}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±11}{-6} når ± er minus. Trekk fra 11 fra 7.
x=\frac{2}{3}
Forkort brøken \frac{-4}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-3 x=\frac{2}{3}
Ligningen er nå løst.
-6-3x+3\left(x-2\right)\left(x+2\right)\left(-1\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 3\left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av 2-x,x-2,3x^{2}-12.
-6-3x-3\left(x-2\right)\left(x+2\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Multipliser 3 med -1 for å få -3.
-6-3x+\left(-3x+6\right)\left(x+2\right)=3x+6-\left(6-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3 med x-2.
-6-3x-3x^{2}+12=3x+6-\left(6-x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -3x+6 med x+2 og kombinere like ledd.
6-3x-3x^{2}=3x+6-\left(6-x\right)
Legg sammen -6 og 12 for å få 6.
6-3x-3x^{2}=3x+6-6+x
Du finner den motsatte av 6-x ved å finne den motsatte av hvert ledd.
6-3x-3x^{2}=3x+x
Trekk fra 6 fra 6 for å få 0.
6-3x-3x^{2}=4x
Kombiner 3x og x for å få 4x.
6-3x-3x^{2}-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
6-7x-3x^{2}=0
Kombiner -3x og -4x for å få -7x.
-7x-3x^{2}=-6
Trekk fra 6 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-3x^{2}-7x=-6
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-3x^{2}-7x}{-3}=-\frac{6}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\left(-\frac{7}{-3}\right)x=-\frac{6}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}+\frac{7}{3}x=-\frac{6}{-3}
Del -7 på -3.
x^{2}+\frac{7}{3}x=2
Del -6 på -3.
x^{2}+\frac{7}{3}x+\left(\frac{7}{6}\right)^{2}=2+\left(\frac{7}{6}\right)^{2}
Del \frac{7}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=2+\frac{49}{36}
Kvadrer \frac{7}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=\frac{121}{36}
Legg sammen 2 og \frac{49}{36}.
\left(x+\frac{7}{6}\right)^{2}=\frac{121}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{7}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{121}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{7}{6}=\frac{11}{6} x+\frac{7}{6}=-\frac{11}{6}
Forenkle.
x=\frac{2}{3} x=-3
Trekk fra \frac{7}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}