Løs for k
k=2
k=-\frac{2}{3}\approx -0,666666667
Aksje
Kopiert til utklippstavle
1\left(1-\frac{k}{2}\right)\left(2-k\right)=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Multipliser begge sider av ligningen med 2.
\left(1-\frac{k}{2}\right)\left(2-k\right)=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 1 med 1-\frac{k}{2}.
2-k+2\left(-\frac{k}{2}\right)-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov ved å multiplisere hvert ledd i 1-\frac{k}{2} med hvert ledd i 2-k.
2-k+\frac{-2k}{2}-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Uttrykk 2\left(-\frac{k}{2}\right) som en enkelt brøk.
2-k-k-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Eliminer 2 og 2.
2-2k-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Kombiner -k og -k for å få -2k.
2-2k+\frac{k}{2}k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Multipliser -1 med -1 for å få 1.
2-2k+\frac{kk}{2}=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Uttrykk \frac{k}{2}k som en enkelt brøk.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Multipliser k med k for å få k^{2}.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=\left(2k+4\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med k+2.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k+2k\left(-\frac{k}{2}\right)+4+4\left(-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov ved å multiplisere hvert ledd i 2k+4 med hvert ledd i 1-\frac{k}{2}.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k+\frac{-2k}{2}k+4+4\left(-\frac{k}{2}\right)
Uttrykk 2\left(-\frac{k}{2}\right) som en enkelt brøk.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k-kk+4+4\left(-\frac{k}{2}\right)
Eliminer 2 og 2.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k-kk+4-2k
Opphev den største felles faktoren 2 i 4 og 2.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=-kk+4
Kombiner 2k og -2k for å få 0.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=-k^{2}+4
Multipliser k med k for å få k^{2}.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}+k^{2}=4
Legg til k^{2} på begge sider.
2-2k+\frac{3}{2}k^{2}=4
Kombiner \frac{k^{2}}{2} og k^{2} for å få \frac{3}{2}k^{2}.
2-2k+\frac{3}{2}k^{2}-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
-2-2k+\frac{3}{2}k^{2}=0
Trekk fra 4 fra 2 for å få -2.
\frac{3}{2}k^{2}-2k-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
k=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times \frac{3}{2}\left(-2\right)}}{2\times \frac{3}{2}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{3}{2} for a, -2 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
k=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times \frac{3}{2}\left(-2\right)}}{2\times \frac{3}{2}}
Kvadrer -2.
k=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-6\left(-2\right)}}{2\times \frac{3}{2}}
Multipliser -4 ganger \frac{3}{2}.
k=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+12}}{2\times \frac{3}{2}}
Multipliser -6 ganger -2.
k=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{16}}{2\times \frac{3}{2}}
Legg sammen 4 og 12.
k=\frac{-\left(-2\right)±4}{2\times \frac{3}{2}}
Ta kvadratroten av 16.
k=\frac{2±4}{2\times \frac{3}{2}}
Det motsatte av -2 er 2.
k=\frac{2±4}{3}
Multipliser 2 ganger \frac{3}{2}.
k=\frac{6}{3}
Nå kan du løse formelen k=\frac{2±4}{3} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 4.
k=2
Del 6 på 3.
k=-\frac{2}{3}
Nå kan du løse formelen k=\frac{2±4}{3} når ± er minus. Trekk fra 4 fra 2.
k=2 k=-\frac{2}{3}
Ligningen er nå løst.
1\left(1-\frac{k}{2}\right)\left(2-k\right)=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Multipliser begge sider av ligningen med 2.
\left(1-\frac{k}{2}\right)\left(2-k\right)=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 1 med 1-\frac{k}{2}.
2-k+2\left(-\frac{k}{2}\right)-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov ved å multiplisere hvert ledd i 1-\frac{k}{2} med hvert ledd i 2-k.
2-k+\frac{-2k}{2}-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Uttrykk 2\left(-\frac{k}{2}\right) som en enkelt brøk.
2-k-k-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Eliminer 2 og 2.
2-2k-\left(-\frac{k}{2}\right)k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Kombiner -k og -k for å få -2k.
2-2k+\frac{k}{2}k=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Multipliser -1 med -1 for å få 1.
2-2k+\frac{kk}{2}=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Uttrykk \frac{k}{2}k som en enkelt brøk.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2\left(k+2\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Multipliser k med k for å få k^{2}.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=\left(2k+4\right)\left(1-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med k+2.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k+2k\left(-\frac{k}{2}\right)+4+4\left(-\frac{k}{2}\right)
Bruk den distributive lov ved å multiplisere hvert ledd i 2k+4 med hvert ledd i 1-\frac{k}{2}.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k+\frac{-2k}{2}k+4+4\left(-\frac{k}{2}\right)
Uttrykk 2\left(-\frac{k}{2}\right) som en enkelt brøk.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k-kk+4+4\left(-\frac{k}{2}\right)
Eliminer 2 og 2.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=2k-kk+4-2k
Opphev den største felles faktoren 2 i 4 og 2.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=-kk+4
Kombiner 2k og -2k for å få 0.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}=-k^{2}+4
Multipliser k med k for å få k^{2}.
2-2k+\frac{k^{2}}{2}+k^{2}=4
Legg til k^{2} på begge sider.
2-2k+\frac{3}{2}k^{2}=4
Kombiner \frac{k^{2}}{2} og k^{2} for å få \frac{3}{2}k^{2}.
-2k+\frac{3}{2}k^{2}=4-2
Trekk fra 2 fra begge sider.
-2k+\frac{3}{2}k^{2}=2
Trekk fra 2 fra 4 for å få 2.
\frac{3}{2}k^{2}-2k=2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{\frac{3}{2}k^{2}-2k}{\frac{3}{2}}=\frac{2}{\frac{3}{2}}
Del begge sidene av ligningen på \frac{3}{2}, som er det samme som å multiplisere begge sidene med den resiproke verdien av brøken.
k^{2}+\left(-\frac{2}{\frac{3}{2}}\right)k=\frac{2}{\frac{3}{2}}
Hvis du deler på \frac{3}{2}, gjør du om gangingen med \frac{3}{2}.
k^{2}-\frac{4}{3}k=\frac{2}{\frac{3}{2}}
Del -2 på \frac{3}{2} ved å multiplisere -2 med den resiproke verdien av \frac{3}{2}.
k^{2}-\frac{4}{3}k=\frac{4}{3}
Del 2 på \frac{3}{2} ved å multiplisere 2 med den resiproke verdien av \frac{3}{2}.
k^{2}-\frac{4}{3}k+\left(-\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{4}{3}+\left(-\frac{2}{3}\right)^{2}
Del -\frac{4}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{2}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{2}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
k^{2}-\frac{4}{3}k+\frac{4}{9}=\frac{4}{3}+\frac{4}{9}
Kvadrer -\frac{2}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
k^{2}-\frac{4}{3}k+\frac{4}{9}=\frac{16}{9}
Legg sammen \frac{4}{3} og \frac{4}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(k-\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{16}{9}
Faktoriser k^{2}-\frac{4}{3}k+\frac{4}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(k-\frac{2}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{16}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
k-\frac{2}{3}=\frac{4}{3} k-\frac{2}{3}=-\frac{4}{3}
Forenkle.
k=2 k=-\frac{2}{3}
Legg til \frac{2}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}