Løs for x
x = -\frac{9}{2} = -4\frac{1}{2} = -4,5
x=6
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2\left(x^{2}+6\right)-21=3\left(x+15\right)
Multipliser begge sider av formelen med 6, som er den minste fellesnevneren av 3,2.
2x^{2}+12-21=3\left(x+15\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med x^{2}+6.
2x^{2}-9=3\left(x+15\right)
Trekk fra 21 fra 12 for å få -9.
2x^{2}-9=3x+45
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med x+15.
2x^{2}-9-3x=45
Trekk fra 3x fra begge sider.
2x^{2}-9-3x-45=0
Trekk fra 45 fra begge sider.
2x^{2}-54-3x=0
Trekk fra 45 fra -9 for å få -54.
2x^{2}-3x-54=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-3 ab=2\left(-54\right)=-108
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-54. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-108 2,-54 3,-36 4,-27 6,-18 9,-12
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -108.
1-108=-107 2-54=-52 3-36=-33 4-27=-23 6-18=-12 9-12=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-12 b=9
Løsningen er paret som gir Summer -3.
\left(2x^{2}-12x\right)+\left(9x-54\right)
Skriv om 2x^{2}-3x-54 som \left(2x^{2}-12x\right)+\left(9x-54\right).
2x\left(x-6\right)+9\left(x-6\right)
Faktor ut 2x i den første og 9 i den andre gruppen.
\left(x-6\right)\left(2x+9\right)
Faktorer ut det felles leddet x-6 ved å bruke den distributive lov.
x=6 x=-\frac{9}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-6=0 og 2x+9=0.
2\left(x^{2}+6\right)-21=3\left(x+15\right)
Multipliser begge sider av formelen med 6, som er den minste fellesnevneren av 3,2.
2x^{2}+12-21=3\left(x+15\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med x^{2}+6.
2x^{2}-9=3\left(x+15\right)
Trekk fra 21 fra 12 for å få -9.
2x^{2}-9=3x+45
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med x+15.
2x^{2}-9-3x=45
Trekk fra 3x fra begge sider.
2x^{2}-9-3x-45=0
Trekk fra 45 fra begge sider.
2x^{2}-54-3x=0
Trekk fra 45 fra -9 for å få -54.
2x^{2}-3x-54=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 2\left(-54\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -3 for b og -54 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 2\left(-54\right)}}{2\times 2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-8\left(-54\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+432}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -54.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{441}}{2\times 2}
Legg sammen 9 og 432.
x=\frac{-\left(-3\right)±21}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 441.
x=\frac{3±21}{2\times 2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±21}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{24}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±21}{4} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 21.
x=6
Del 24 på 4.
x=-\frac{18}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±21}{4} når ± er minus. Trekk fra 21 fra 3.
x=-\frac{9}{2}
Forkort brøken \frac{-18}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=6 x=-\frac{9}{2}
Ligningen er nå løst.
2\left(x^{2}+6\right)-21=3\left(x+15\right)
Multipliser begge sider av formelen med 6, som er den minste fellesnevneren av 3,2.
2x^{2}+12-21=3\left(x+15\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med x^{2}+6.
2x^{2}-9=3\left(x+15\right)
Trekk fra 21 fra 12 for å få -9.
2x^{2}-9=3x+45
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med x+15.
2x^{2}-9-3x=45
Trekk fra 3x fra begge sider.
2x^{2}-3x=45+9
Legg til 9 på begge sider.
2x^{2}-3x=54
Legg sammen 45 og 9 for å få 54.
\frac{2x^{2}-3x}{2}=\frac{54}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=\frac{54}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=27
Del 54 på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=27+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=27+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{441}{16}
Legg sammen 27 og \frac{9}{16}.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{441}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{441}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{21}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{21}{4}
Forenkle.
x=6 x=-\frac{9}{2}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}