Løs for x
x = \frac{\sqrt{41} + 3}{2} \approx 4,701562119
x=\frac{3-\sqrt{41}}{2}\approx -1,701562119
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x+2\right)\left(x-4\right)=1x
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -3,-2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x+2\right)\left(x+3\right), som er den minste fellesnevneren av x+3,x^{2}+5x+6.
x^{2}-2x-8=1x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x-4 og kombinere like ledd.
x^{2}-2x-8-x=0
Trekk fra 1x fra begge sider.
x^{2}-3x-8=0
Kombiner -2x og -x for å få -3x.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\left(-8\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, -3 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\left(-8\right)}}{2}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+32}}{2}
Multipliser -4 ganger -8.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{41}}{2}
Legg sammen 9 og 32.
x=\frac{3±\sqrt{41}}{2}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{\sqrt{41}+3}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{41}}{2} når ± er pluss. Legg sammen 3 og \sqrt{41}.
x=\frac{3-\sqrt{41}}{2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{41}}{2} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{41} fra 3.
x=\frac{\sqrt{41}+3}{2} x=\frac{3-\sqrt{41}}{2}
Ligningen er nå løst.
\left(x+2\right)\left(x-4\right)=1x
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -3,-2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x+2\right)\left(x+3\right), som er den minste fellesnevneren av x+3,x^{2}+5x+6.
x^{2}-2x-8=1x
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x-4 og kombinere like ledd.
x^{2}-2x-8-x=0
Trekk fra 1x fra begge sider.
x^{2}-3x-8=0
Kombiner -2x og -x for å få -3x.
x^{2}-3x=8
Legg til 8 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=8+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=8+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{41}{4}
Legg sammen 8 og \frac{9}{4}.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{41}{4}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{41}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{41}}{2} x-\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{41}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{41}+3}{2} x=\frac{3-\sqrt{41}}{2}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}