Løs for x
x=3\sqrt{2}+6\approx 10,242640687
x=6-3\sqrt{2}\approx 1,757359313
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac { x ^ { 2 } } { 9 } - \frac { 4 } { 3 } x = - 2
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{1}{9}x^{2}-\frac{4}{3}x=-2
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
\frac{1}{9}x^{2}-\frac{4}{3}x-\left(-2\right)=-2-\left(-2\right)
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
\frac{1}{9}x^{2}-\frac{4}{3}x-\left(-2\right)=0
Når du trekker fra -2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{1}{9}x^{2}-\frac{4}{3}x+2=0
Trekk fra -2 fra 0.
x=\frac{-\left(-\frac{4}{3}\right)±\sqrt{\left(-\frac{4}{3}\right)^{2}-4\times \frac{1}{9}\times 2}}{2\times \frac{1}{9}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{9} for a, -\frac{4}{3} for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{4}{3}\right)±\sqrt{\frac{16}{9}-4\times \frac{1}{9}\times 2}}{2\times \frac{1}{9}}
Kvadrer -\frac{4}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\left(-\frac{4}{3}\right)±\sqrt{\frac{16}{9}-\frac{4}{9}\times 2}}{2\times \frac{1}{9}}
Multipliser -4 ganger \frac{1}{9}.
x=\frac{-\left(-\frac{4}{3}\right)±\sqrt{\frac{16-8}{9}}}{2\times \frac{1}{9}}
Multipliser -\frac{4}{9} ganger 2.
x=\frac{-\left(-\frac{4}{3}\right)±\sqrt{\frac{8}{9}}}{2\times \frac{1}{9}}
Legg sammen \frac{16}{9} og -\frac{8}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{-\left(-\frac{4}{3}\right)±\frac{2\sqrt{2}}{3}}{2\times \frac{1}{9}}
Ta kvadratroten av \frac{8}{9}.
x=\frac{\frac{4}{3}±\frac{2\sqrt{2}}{3}}{2\times \frac{1}{9}}
Det motsatte av -\frac{4}{3} er \frac{4}{3}.
x=\frac{\frac{4}{3}±\frac{2\sqrt{2}}{3}}{\frac{2}{9}}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{9}.
x=\frac{2\sqrt{2}+4}{\frac{2}{9}\times 3}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{4}{3}±\frac{2\sqrt{2}}{3}}{\frac{2}{9}} når ± er pluss. Legg sammen \frac{4}{3} og \frac{2\sqrt{2}}{3}.
x=3\sqrt{2}+6
Del \frac{4+2\sqrt{2}}{3} på \frac{2}{9} ved å multiplisere \frac{4+2\sqrt{2}}{3} med den resiproke verdien av \frac{2}{9}.
x=\frac{4-2\sqrt{2}}{\frac{2}{9}\times 3}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{4}{3}±\frac{2\sqrt{2}}{3}}{\frac{2}{9}} når ± er minus. Trekk fra \frac{2\sqrt{2}}{3} fra \frac{4}{3}.
x=6-3\sqrt{2}
Del \frac{4-2\sqrt{2}}{3} på \frac{2}{9} ved å multiplisere \frac{4-2\sqrt{2}}{3} med den resiproke verdien av \frac{2}{9}.
x=3\sqrt{2}+6 x=6-3\sqrt{2}
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{9}x^{2}-\frac{4}{3}x=-2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{\frac{1}{9}x^{2}-\frac{4}{3}x}{\frac{1}{9}}=-\frac{2}{\frac{1}{9}}
Multipliser begge sider med 9.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{4}{3}}{\frac{1}{9}}\right)x=-\frac{2}{\frac{1}{9}}
Hvis du deler på \frac{1}{9}, gjør du om gangingen med \frac{1}{9}.
x^{2}-12x=-\frac{2}{\frac{1}{9}}
Del -\frac{4}{3} på \frac{1}{9} ved å multiplisere -\frac{4}{3} med den resiproke verdien av \frac{1}{9}.
x^{2}-12x=-18
Del -2 på \frac{1}{9} ved å multiplisere -2 med den resiproke verdien av \frac{1}{9}.
x^{2}-12x+\left(-6\right)^{2}=-18+\left(-6\right)^{2}
Del -12, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -6. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -6 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-12x+36=-18+36
Kvadrer -6.
x^{2}-12x+36=18
Legg sammen -18 og 36.
\left(x-6\right)^{2}=18
Faktoriser x^{2}-12x+36. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-6\right)^{2}}=\sqrt{18}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-6=3\sqrt{2} x-6=-3\sqrt{2}
Forenkle.
x=3\sqrt{2}+6 x=6-3\sqrt{2}
Legg til 6 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}