Løs for x (complex solution)
x=2+4i
x=2-4i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{1}{4}x^{2}-x+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times \frac{1}{4}\times 5}}{2\times \frac{1}{4}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{4} for a, -1 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-5}}{2\times \frac{1}{4}}
Multipliser -4 ganger \frac{1}{4}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{-4}}{2\times \frac{1}{4}}
Legg sammen 1 og -5.
x=\frac{-\left(-1\right)±2i}{2\times \frac{1}{4}}
Ta kvadratroten av -4.
x=\frac{1±2i}{2\times \frac{1}{4}}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±2i}{\frac{1}{2}}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{4}.
x=\frac{1+2i}{\frac{1}{2}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±2i}{\frac{1}{2}} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 2i.
x=2+4i
Del 1+2i på \frac{1}{2} ved å multiplisere 1+2i med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x=\frac{1-2i}{\frac{1}{2}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±2i}{\frac{1}{2}} når ± er minus. Trekk fra 2i fra 1.
x=2-4i
Del 1-2i på \frac{1}{2} ved å multiplisere 1-2i med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x=2+4i x=2-4i
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{4}x^{2}-x+5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{1}{4}x^{2}-x+5-5=-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
\frac{1}{4}x^{2}-x=-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{\frac{1}{4}x^{2}-x}{\frac{1}{4}}=-\frac{5}{\frac{1}{4}}
Multipliser begge sider med 4.
x^{2}+\left(-\frac{1}{\frac{1}{4}}\right)x=-\frac{5}{\frac{1}{4}}
Hvis du deler på \frac{1}{4}, gjør du om gangingen med \frac{1}{4}.
x^{2}-4x=-\frac{5}{\frac{1}{4}}
Del -1 på \frac{1}{4} ved å multiplisere -1 med den resiproke verdien av \frac{1}{4}.
x^{2}-4x=-20
Del -5 på \frac{1}{4} ved å multiplisere -5 med den resiproke verdien av \frac{1}{4}.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=-20+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=-20+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=-16
Legg sammen -20 og 4.
\left(x-2\right)^{2}=-16
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{-16}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=4i x-2=-4i
Forenkle.
x=2+4i x=2-4i
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}