Løs for v
v=-8
v=-6
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(v+14\right)v=12\left(-4\right)
Variabelen v kan ikke være lik -14 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 12\left(v+14\right), som er den minste fellesnevneren av 12,v+14.
v^{2}+14v=12\left(-4\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere v+14 med v.
v^{2}+14v=-48
Multipliser 12 med -4 for å få -48.
v^{2}+14v+48=0
Legg til 48 på begge sider.
v=\frac{-14±\sqrt{14^{2}-4\times 48}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 14 for b og 48 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
v=\frac{-14±\sqrt{196-4\times 48}}{2}
Kvadrer 14.
v=\frac{-14±\sqrt{196-192}}{2}
Multipliser -4 ganger 48.
v=\frac{-14±\sqrt{4}}{2}
Legg sammen 196 og -192.
v=\frac{-14±2}{2}
Ta kvadratroten av 4.
v=-\frac{12}{2}
Nå kan du løse formelen v=\frac{-14±2}{2} når ± er pluss. Legg sammen -14 og 2.
v=-6
Del -12 på 2.
v=-\frac{16}{2}
Nå kan du løse formelen v=\frac{-14±2}{2} når ± er minus. Trekk fra 2 fra -14.
v=-8
Del -16 på 2.
v=-6 v=-8
Ligningen er nå løst.
\left(v+14\right)v=12\left(-4\right)
Variabelen v kan ikke være lik -14 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 12\left(v+14\right), som er den minste fellesnevneren av 12,v+14.
v^{2}+14v=12\left(-4\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere v+14 med v.
v^{2}+14v=-48
Multipliser 12 med -4 for å få -48.
v^{2}+14v+7^{2}=-48+7^{2}
Del 14, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 7. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 7 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
v^{2}+14v+49=-48+49
Kvadrer 7.
v^{2}+14v+49=1
Legg sammen -48 og 49.
\left(v+7\right)^{2}=1
Faktoriser v^{2}+14v+49. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(v+7\right)^{2}}=\sqrt{1}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
v+7=1 v+7=-1
Forenkle.
v=-6 v=-8
Trekk fra 7 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}