Løs for p
p=-\frac{4}{5}=-0,8
p=1
Aksje
Kopiert til utklippstavle
5p^{2}+3p=4\left(p+1\right)
Variabelen p kan ikke være lik -1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med p+1.
5p^{2}+3p=4p+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4 med p+1.
5p^{2}+3p-4p=4
Trekk fra 4p fra begge sider.
5p^{2}-p=4
Kombiner 3p og -4p for å få -p.
5p^{2}-p-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
a+b=-1 ab=5\left(-4\right)=-20
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 5p^{2}+ap+bp-4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-20 2,-10 4,-5
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -20.
1-20=-19 2-10=-8 4-5=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-5 b=4
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(5p^{2}-5p\right)+\left(4p-4\right)
Skriv om 5p^{2}-p-4 som \left(5p^{2}-5p\right)+\left(4p-4\right).
5p\left(p-1\right)+4\left(p-1\right)
Faktor ut 5p i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(p-1\right)\left(5p+4\right)
Faktorer ut det felles leddet p-1 ved å bruke den distributive lov.
p=1 p=-\frac{4}{5}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse p-1=0 og 5p+4=0.
5p^{2}+3p=4\left(p+1\right)
Variabelen p kan ikke være lik -1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med p+1.
5p^{2}+3p=4p+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4 med p+1.
5p^{2}+3p-4p=4
Trekk fra 4p fra begge sider.
5p^{2}-p=4
Kombiner 3p og -4p for å få -p.
5p^{2}-p-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 5\left(-4\right)}}{2\times 5}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 5 for a, -1 for b og -4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-20\left(-4\right)}}{2\times 5}
Multipliser -4 ganger 5.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+80}}{2\times 5}
Multipliser -20 ganger -4.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{81}}{2\times 5}
Legg sammen 1 og 80.
p=\frac{-\left(-1\right)±9}{2\times 5}
Ta kvadratroten av 81.
p=\frac{1±9}{2\times 5}
Det motsatte av -1 er 1.
p=\frac{1±9}{10}
Multipliser 2 ganger 5.
p=\frac{10}{10}
Nå kan du løse formelen p=\frac{1±9}{10} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 9.
p=1
Del 10 på 10.
p=-\frac{8}{10}
Nå kan du løse formelen p=\frac{1±9}{10} når ± er minus. Trekk fra 9 fra 1.
p=-\frac{4}{5}
Forkort brøken \frac{-8}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
p=1 p=-\frac{4}{5}
Ligningen er nå løst.
5p^{2}+3p=4\left(p+1\right)
Variabelen p kan ikke være lik -1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med p+1.
5p^{2}+3p=4p+4
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4 med p+1.
5p^{2}+3p-4p=4
Trekk fra 4p fra begge sider.
5p^{2}-p=4
Kombiner 3p og -4p for å få -p.
\frac{5p^{2}-p}{5}=\frac{4}{5}
Del begge sidene på 5.
p^{2}-\frac{1}{5}p=\frac{4}{5}
Hvis du deler på 5, gjør du om gangingen med 5.
p^{2}-\frac{1}{5}p+\left(-\frac{1}{10}\right)^{2}=\frac{4}{5}+\left(-\frac{1}{10}\right)^{2}
Del -\frac{1}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{10}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{10} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
p^{2}-\frac{1}{5}p+\frac{1}{100}=\frac{4}{5}+\frac{1}{100}
Kvadrer -\frac{1}{10} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
p^{2}-\frac{1}{5}p+\frac{1}{100}=\frac{81}{100}
Legg sammen \frac{4}{5} og \frac{1}{100} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(p-\frac{1}{10}\right)^{2}=\frac{81}{100}
Faktoriser p^{2}-\frac{1}{5}p+\frac{1}{100}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(p-\frac{1}{10}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{81}{100}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
p-\frac{1}{10}=\frac{9}{10} p-\frac{1}{10}=-\frac{9}{10}
Forenkle.
p=1 p=-\frac{4}{5}
Legg til \frac{1}{10} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}