Løs for x
x = -\frac{7}{3} = -2\frac{1}{3} \approx -2,333333333
x=3
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
5+\left(x+2\right)x=4\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-4,x-2.
5+x^{2}+2x=4\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x.
5+x^{2}+2x=\left(4x-8\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4 med x-2.
5+x^{2}+2x=4x^{2}-16
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4x-8 med x+2 og kombinere like ledd.
5+x^{2}+2x-4x^{2}=-16
Trekk fra 4x^{2} fra begge sider.
5-3x^{2}+2x=-16
Kombiner x^{2} og -4x^{2} for å få -3x^{2}.
5-3x^{2}+2x+16=0
Legg til 16 på begge sider.
21-3x^{2}+2x=0
Legg sammen 5 og 16 for å få 21.
-3x^{2}+2x+21=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=2 ab=-3\times 21=-63
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -3x^{2}+ax+bx+21. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,63 -3,21 -7,9
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -63.
-1+63=62 -3+21=18 -7+9=2
Beregn summen for hvert par.
a=9 b=-7
Løsningen er paret som gir Summer 2.
\left(-3x^{2}+9x\right)+\left(-7x+21\right)
Skriv om -3x^{2}+2x+21 som \left(-3x^{2}+9x\right)+\left(-7x+21\right).
3x\left(-x+3\right)+7\left(-x+3\right)
Faktor ut 3x i den første og 7 i den andre gruppen.
\left(-x+3\right)\left(3x+7\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+3 ved å bruke den distributive lov.
x=3 x=-\frac{7}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+3=0 og 3x+7=0.
5+\left(x+2\right)x=4\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-4,x-2.
5+x^{2}+2x=4\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x.
5+x^{2}+2x=\left(4x-8\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4 med x-2.
5+x^{2}+2x=4x^{2}-16
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4x-8 med x+2 og kombinere like ledd.
5+x^{2}+2x-4x^{2}=-16
Trekk fra 4x^{2} fra begge sider.
5-3x^{2}+2x=-16
Kombiner x^{2} og -4x^{2} for å få -3x^{2}.
5-3x^{2}+2x+16=0
Legg til 16 på begge sider.
21-3x^{2}+2x=0
Legg sammen 5 og 16 for å få 21.
-3x^{2}+2x+21=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\left(-3\right)\times 21}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, 2 for b og 21 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\left(-3\right)\times 21}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4+12\times 21}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-2±\sqrt{4+252}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 21.
x=\frac{-2±\sqrt{256}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 4 og 252.
x=\frac{-2±16}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 256.
x=\frac{-2±16}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{14}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±16}{-6} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 16.
x=-\frac{7}{3}
Forkort brøken \frac{14}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{18}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±16}{-6} når ± er minus. Trekk fra 16 fra -2.
x=3
Del -18 på -6.
x=-\frac{7}{3} x=3
Ligningen er nå løst.
5+\left(x+2\right)x=4\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-4,x-2.
5+x^{2}+2x=4\left(x-2\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+2 med x.
5+x^{2}+2x=\left(4x-8\right)\left(x+2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4 med x-2.
5+x^{2}+2x=4x^{2}-16
Bruk den distributive lov til å multiplisere 4x-8 med x+2 og kombinere like ledd.
5+x^{2}+2x-4x^{2}=-16
Trekk fra 4x^{2} fra begge sider.
5-3x^{2}+2x=-16
Kombiner x^{2} og -4x^{2} for å få -3x^{2}.
-3x^{2}+2x=-16-5
Trekk fra 5 fra begge sider.
-3x^{2}+2x=-21
Trekk fra 5 fra -16 for å få -21.
\frac{-3x^{2}+2x}{-3}=-\frac{21}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\frac{2}{-3}x=-\frac{21}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=-\frac{21}{-3}
Del 2 på -3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=7
Del -21 på -3.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=7+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Del -\frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=7+\frac{1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{64}{9}
Legg sammen 7 og \frac{1}{9}.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{64}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{64}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=\frac{8}{3} x-\frac{1}{3}=-\frac{8}{3}
Forenkle.
x=3 x=-\frac{7}{3}
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}