Løs for x
x=\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3}\approx 1,602628851
x=-\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3}\approx -0,935962184
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac { 4 x + 6 } { 12 x + 4 } = \frac { 2 x } { 6 }
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3\left(4x+6\right)=\left(6x+2\right)\times 2x
Variabelen x kan ikke være lik -\frac{1}{3} siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 12\left(3x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 12x+4,6.
12x+18=\left(6x+2\right)\times 2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med 4x+6.
12x+18=\left(12x+4\right)x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 6x+2 med 2.
12x+18=12x^{2}+4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 12x+4 med x.
12x+18-12x^{2}=4x
Trekk fra 12x^{2} fra begge sider.
12x+18-12x^{2}-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
8x+18-12x^{2}=0
Kombiner 12x og -4x for å få 8x.
-12x^{2}+8x+18=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-8±\sqrt{8^{2}-4\left(-12\right)\times 18}}{2\left(-12\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -12 for a, 8 for b og 18 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-8±\sqrt{64-4\left(-12\right)\times 18}}{2\left(-12\right)}
Kvadrer 8.
x=\frac{-8±\sqrt{64+48\times 18}}{2\left(-12\right)}
Multipliser -4 ganger -12.
x=\frac{-8±\sqrt{64+864}}{2\left(-12\right)}
Multipliser 48 ganger 18.
x=\frac{-8±\sqrt{928}}{2\left(-12\right)}
Legg sammen 64 og 864.
x=\frac{-8±4\sqrt{58}}{2\left(-12\right)}
Ta kvadratroten av 928.
x=\frac{-8±4\sqrt{58}}{-24}
Multipliser 2 ganger -12.
x=\frac{4\sqrt{58}-8}{-24}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-8±4\sqrt{58}}{-24} når ± er pluss. Legg sammen -8 og 4\sqrt{58}.
x=-\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3}
Del -8+4\sqrt{58} på -24.
x=\frac{-4\sqrt{58}-8}{-24}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-8±4\sqrt{58}}{-24} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{58} fra -8.
x=\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3}
Del -8-4\sqrt{58} på -24.
x=-\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3} x=\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3}
Ligningen er nå løst.
3\left(4x+6\right)=\left(6x+2\right)\times 2x
Variabelen x kan ikke være lik -\frac{1}{3} siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 12\left(3x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 12x+4,6.
12x+18=\left(6x+2\right)\times 2x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med 4x+6.
12x+18=\left(12x+4\right)x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 6x+2 med 2.
12x+18=12x^{2}+4x
Bruk den distributive lov til å multiplisere 12x+4 med x.
12x+18-12x^{2}=4x
Trekk fra 12x^{2} fra begge sider.
12x+18-12x^{2}-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
8x+18-12x^{2}=0
Kombiner 12x og -4x for å få 8x.
8x-12x^{2}=-18
Trekk fra 18 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-12x^{2}+8x=-18
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-12x^{2}+8x}{-12}=-\frac{18}{-12}
Del begge sidene på -12.
x^{2}+\frac{8}{-12}x=-\frac{18}{-12}
Hvis du deler på -12, gjør du om gangingen med -12.
x^{2}-\frac{2}{3}x=-\frac{18}{-12}
Forkort brøken \frac{8}{-12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x^{2}-\frac{2}{3}x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-18}{-12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{3}{2}+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Divider -\frac{2}{3}, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få -\frac{1}{3}. Legg deretter til kvadratet av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{3}{2}+\frac{1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{29}{18}
Legg sammen \frac{3}{2} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{29}{18}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{29}{18}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=\frac{\sqrt{58}}{6} x-\frac{1}{3}=-\frac{\sqrt{58}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3} x=-\frac{\sqrt{58}}{6}+\frac{1}{3}
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}