Løs for x
x=\frac{2\sqrt{6}}{3}+1\approx 2,632993162
x=-\frac{2\sqrt{6}}{3}+1\approx -0,632993162
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x+1\right)\times 4+\left(x-1\right)\times 2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-1\right)\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x-1,x+1.
4x+4+\left(x-1\right)\times 2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 4.
4x+4+2x-2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-1 med 2.
6x+4-2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Kombiner 4x og 2x for å få 6x.
6x+2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Trekk fra 2 fra 4 for å få 2.
6x+2=\left(3x-3\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med x-1.
6x+2=3x^{2}-3
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3x-3 med x+1 og kombinere like ledd.
6x+2-3x^{2}=-3
Trekk fra 3x^{2} fra begge sider.
6x+2-3x^{2}+3=0
Legg til 3 på begge sider.
6x+5-3x^{2}=0
Legg sammen 2 og 3 for å få 5.
-3x^{2}+6x+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\left(-3\right)\times 5}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, 6 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\left(-3\right)\times 5}}{2\left(-3\right)}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36+12\times 5}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
x=\frac{-6±\sqrt{36+60}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 5.
x=\frac{-6±\sqrt{96}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 36 og 60.
x=\frac{-6±4\sqrt{6}}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 96.
x=\frac{-6±4\sqrt{6}}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
x=\frac{4\sqrt{6}-6}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±4\sqrt{6}}{-6} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 4\sqrt{6}.
x=-\frac{2\sqrt{6}}{3}+1
Del -6+4\sqrt{6} på -6.
x=\frac{-4\sqrt{6}-6}{-6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±4\sqrt{6}}{-6} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{6} fra -6.
x=\frac{2\sqrt{6}}{3}+1
Del -6-4\sqrt{6} på -6.
x=-\frac{2\sqrt{6}}{3}+1 x=\frac{2\sqrt{6}}{3}+1
Ligningen er nå løst.
\left(x+1\right)\times 4+\left(x-1\right)\times 2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-1\right)\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x-1,x+1.
4x+4+\left(x-1\right)\times 2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 4.
4x+4+2x-2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-1 med 2.
6x+4-2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Kombiner 4x og 2x for å få 6x.
6x+2=3\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Trekk fra 2 fra 4 for å få 2.
6x+2=\left(3x-3\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3 med x-1.
6x+2=3x^{2}-3
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3x-3 med x+1 og kombinere like ledd.
6x+2-3x^{2}=-3
Trekk fra 3x^{2} fra begge sider.
6x-3x^{2}=-3-2
Trekk fra 2 fra begge sider.
6x-3x^{2}=-5
Trekk fra 2 fra -3 for å få -5.
-3x^{2}+6x=-5
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-3x^{2}+6x}{-3}=-\frac{5}{-3}
Del begge sidene på -3.
x^{2}+\frac{6}{-3}x=-\frac{5}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
x^{2}-2x=-\frac{5}{-3}
Del 6 på -3.
x^{2}-2x=\frac{5}{3}
Del -5 på -3.
x^{2}-2x+1=\frac{5}{3}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=\frac{8}{3}
Legg sammen \frac{5}{3} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=\frac{8}{3}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{8}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{2\sqrt{6}}{3} x-1=-\frac{2\sqrt{6}}{3}
Forenkle.
x=\frac{2\sqrt{6}}{3}+1 x=-\frac{2\sqrt{6}}{3}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}