Løs for x
x = -\frac{3}{2} = -1\frac{1}{2} = -1,5
x=\frac{1}{3}\approx 0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x^{2}-4\right)\times 4+15+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,-1,1,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x-1\right)\left(x+1\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-1,x^{4}-5x^{2}+4,4-x^{2}.
4x^{2}-16+15+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Bruk den distributive lov til å multiplisere x^{2}-4 med 4.
4x^{2}-1+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Legg sammen -16 og 15 for å få -1.
4x^{2}-1+7x=-2x^{2}+2
Bruk den distributive lov til å multiplisere -x^{2}+1 med 2.
4x^{2}-1+7x+2x^{2}=2
Legg til 2x^{2} på begge sider.
6x^{2}-1+7x=2
Kombiner 4x^{2} og 2x^{2} for å få 6x^{2}.
6x^{2}-1+7x-2=0
Trekk fra 2 fra begge sider.
6x^{2}-3+7x=0
Trekk fra 2 fra -1 for å få -3.
6x^{2}+7x-3=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=7 ab=6\left(-3\right)=-18
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx-3. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,18 -2,9 -3,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -18.
-1+18=17 -2+9=7 -3+6=3
Beregn summen for hvert par.
a=-2 b=9
Løsningen er paret som gir Summer 7.
\left(6x^{2}-2x\right)+\left(9x-3\right)
Skriv om 6x^{2}+7x-3 som \left(6x^{2}-2x\right)+\left(9x-3\right).
2x\left(3x-1\right)+3\left(3x-1\right)
Faktor ut 2x i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(3x-1\right)\left(2x+3\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-1=0 og 2x+3=0.
\left(x^{2}-4\right)\times 4+15+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,-1,1,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x-1\right)\left(x+1\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-1,x^{4}-5x^{2}+4,4-x^{2}.
4x^{2}-16+15+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Bruk den distributive lov til å multiplisere x^{2}-4 med 4.
4x^{2}-1+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Legg sammen -16 og 15 for å få -1.
4x^{2}-1+7x=-2x^{2}+2
Bruk den distributive lov til å multiplisere -x^{2}+1 med 2.
4x^{2}-1+7x+2x^{2}=2
Legg til 2x^{2} på begge sider.
6x^{2}-1+7x=2
Kombiner 4x^{2} og 2x^{2} for å få 6x^{2}.
6x^{2}-1+7x-2=0
Trekk fra 2 fra begge sider.
6x^{2}-3+7x=0
Trekk fra 2 fra -1 for å få -3.
6x^{2}+7x-3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-7±\sqrt{7^{2}-4\times 6\left(-3\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, 7 for b og -3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-7±\sqrt{49-4\times 6\left(-3\right)}}{2\times 6}
Kvadrer 7.
x=\frac{-7±\sqrt{49-24\left(-3\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-7±\sqrt{49+72}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -3.
x=\frac{-7±\sqrt{121}}{2\times 6}
Legg sammen 49 og 72.
x=\frac{-7±11}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 121.
x=\frac{-7±11}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{4}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±11}{12} når ± er pluss. Legg sammen -7 og 11.
x=\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{4}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{18}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±11}{12} når ± er minus. Trekk fra 11 fra -7.
x=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{-18}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
\left(x^{2}-4\right)\times 4+15+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -2,-1,1,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-2\right)\left(x-1\right)\left(x+1\right)\left(x+2\right), som er den minste fellesnevneren av x^{2}-1,x^{4}-5x^{2}+4,4-x^{2}.
4x^{2}-16+15+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Bruk den distributive lov til å multiplisere x^{2}-4 med 4.
4x^{2}-1+7x=\left(-x^{2}+1\right)\times 2
Legg sammen -16 og 15 for å få -1.
4x^{2}-1+7x=-2x^{2}+2
Bruk den distributive lov til å multiplisere -x^{2}+1 med 2.
4x^{2}-1+7x+2x^{2}=2
Legg til 2x^{2} på begge sider.
6x^{2}-1+7x=2
Kombiner 4x^{2} og 2x^{2} for å få 6x^{2}.
6x^{2}+7x=2+1
Legg til 1 på begge sider.
6x^{2}+7x=3
Legg sammen 2 og 1 for å få 3.
\frac{6x^{2}+7x}{6}=\frac{3}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\frac{7}{6}x=\frac{3}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}+\frac{7}{6}x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{3}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}+\frac{7}{6}x+\left(\frac{7}{12}\right)^{2}=\frac{1}{2}+\left(\frac{7}{12}\right)^{2}
Del \frac{7}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{7}{6}x+\frac{49}{144}=\frac{1}{2}+\frac{49}{144}
Kvadrer \frac{7}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{7}{6}x+\frac{49}{144}=\frac{121}{144}
Legg sammen \frac{1}{2} og \frac{49}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{7}{12}\right)^{2}=\frac{121}{144}
Faktoriser x^{2}+\frac{7}{6}x+\frac{49}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{7}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{121}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{7}{12}=\frac{11}{12} x+\frac{7}{12}=-\frac{11}{12}
Forenkle.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{3}{2}
Trekk fra \frac{7}{12} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}