Løs for x
x = \frac{\sqrt{337} + 1}{6} \approx 3,226259958
x=\frac{1-\sqrt{337}}{6}\approx -2,892926625
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac { 3 x } { + 4 } - \frac { 5 - x } { x + 1 } = 2
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x+1\right)\times 3x-4\left(5-x\right)=8\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik -1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 4\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 4,x+1.
\left(3x+3\right)x-4\left(5-x\right)=8\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 3.
3x^{2}+3x-4\left(5-x\right)=8\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3x+3 med x.
3x^{2}+3x-20+4x=8\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -4 med 5-x.
3x^{2}+7x-20=8\left(x+1\right)
Kombiner 3x og 4x for å få 7x.
3x^{2}+7x-20=8x+8
Bruk den distributive lov til å multiplisere 8 med x+1.
3x^{2}+7x-20-8x=8
Trekk fra 8x fra begge sider.
3x^{2}-x-20=8
Kombiner 7x og -8x for å få -x.
3x^{2}-x-20-8=0
Trekk fra 8 fra begge sider.
3x^{2}-x-28=0
Trekk fra 8 fra -20 for å få -28.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 3\left(-28\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -1 for b og -28 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-12\left(-28\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+336}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -28.
x=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{337}}{2\times 3}
Legg sammen 1 og 336.
x=\frac{1±\sqrt{337}}{2\times 3}
Det motsatte av -1 er 1.
x=\frac{1±\sqrt{337}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{\sqrt{337}+1}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{337}}{6} når ± er pluss. Legg sammen 1 og \sqrt{337}.
x=\frac{1-\sqrt{337}}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{1±\sqrt{337}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{337} fra 1.
x=\frac{\sqrt{337}+1}{6} x=\frac{1-\sqrt{337}}{6}
Ligningen er nå løst.
\left(x+1\right)\times 3x-4\left(5-x\right)=8\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik -1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 4\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 4,x+1.
\left(3x+3\right)x-4\left(5-x\right)=8\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 3.
3x^{2}+3x-4\left(5-x\right)=8\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 3x+3 med x.
3x^{2}+3x-20+4x=8\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -4 med 5-x.
3x^{2}+7x-20=8\left(x+1\right)
Kombiner 3x og 4x for å få 7x.
3x^{2}+7x-20=8x+8
Bruk den distributive lov til å multiplisere 8 med x+1.
3x^{2}+7x-20-8x=8
Trekk fra 8x fra begge sider.
3x^{2}-x-20=8
Kombiner 7x og -8x for å få -x.
3x^{2}-x=8+20
Legg til 20 på begge sider.
3x^{2}-x=28
Legg sammen 8 og 20 for å få 28.
\frac{3x^{2}-x}{3}=\frac{28}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{1}{3}x=\frac{28}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\left(-\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{28}{3}+\left(-\frac{1}{6}\right)^{2}
Del -\frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{28}{3}+\frac{1}{36}
Kvadrer -\frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{337}{36}
Legg sammen \frac{28}{3} og \frac{1}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{337}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{337}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{6}=\frac{\sqrt{337}}{6} x-\frac{1}{6}=-\frac{\sqrt{337}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{337}+1}{6} x=\frac{1-\sqrt{337}}{6}
Legg til \frac{1}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}