Løs for x
x = \frac{\sqrt{29} - 1}{2} \approx 2,192582404
x=\frac{-\sqrt{29}-1}{2}\approx -3,192582404
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-8x+4x-2=5x\left(x-2\right)+\left(x-2\right)\times 8
Variabelen x kan ikke være lik 2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x-2.
3x^{2}-4x-2=5x\left(x-2\right)+\left(x-2\right)\times 8
Kombiner -8x og 4x for å få -4x.
3x^{2}-4x-2=5x^{2}-10x+\left(x-2\right)\times 8
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5x med x-2.
3x^{2}-4x-2=5x^{2}-10x+8x-16
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 8.
3x^{2}-4x-2=5x^{2}-2x-16
Kombiner -10x og 8x for å få -2x.
3x^{2}-4x-2-5x^{2}=-2x-16
Trekk fra 5x^{2} fra begge sider.
-2x^{2}-4x-2=-2x-16
Kombiner 3x^{2} og -5x^{2} for å få -2x^{2}.
-2x^{2}-4x-2+2x=-16
Legg til 2x på begge sider.
-2x^{2}-2x-2=-16
Kombiner -4x og 2x for å få -2x.
-2x^{2}-2x-2+16=0
Legg til 16 på begge sider.
-2x^{2}-2x+14=0
Legg sammen -2 og 16 for å få 14.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\left(-2\right)\times 14}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, -2 for b og 14 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\left(-2\right)\times 14}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+8\times 14}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+112}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger 14.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{116}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 4 og 112.
x=\frac{-\left(-2\right)±2\sqrt{29}}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av 116.
x=\frac{2±2\sqrt{29}}{2\left(-2\right)}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±2\sqrt{29}}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{2\sqrt{29}+2}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{29}}{-4} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 2\sqrt{29}.
x=\frac{-\sqrt{29}-1}{2}
Del 2+2\sqrt{29} på -4.
x=\frac{2-2\sqrt{29}}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±2\sqrt{29}}{-4} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{29} fra 2.
x=\frac{\sqrt{29}-1}{2}
Del 2-2\sqrt{29} på -4.
x=\frac{-\sqrt{29}-1}{2} x=\frac{\sqrt{29}-1}{2}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-8x+4x-2=5x\left(x-2\right)+\left(x-2\right)\times 8
Variabelen x kan ikke være lik 2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x-2.
3x^{2}-4x-2=5x\left(x-2\right)+\left(x-2\right)\times 8
Kombiner -8x og 4x for å få -4x.
3x^{2}-4x-2=5x^{2}-10x+\left(x-2\right)\times 8
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5x med x-2.
3x^{2}-4x-2=5x^{2}-10x+8x-16
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 8.
3x^{2}-4x-2=5x^{2}-2x-16
Kombiner -10x og 8x for å få -2x.
3x^{2}-4x-2-5x^{2}=-2x-16
Trekk fra 5x^{2} fra begge sider.
-2x^{2}-4x-2=-2x-16
Kombiner 3x^{2} og -5x^{2} for å få -2x^{2}.
-2x^{2}-4x-2+2x=-16
Legg til 2x på begge sider.
-2x^{2}-2x-2=-16
Kombiner -4x og 2x for å få -2x.
-2x^{2}-2x=-16+2
Legg til 2 på begge sider.
-2x^{2}-2x=-14
Legg sammen -16 og 2 for å få -14.
\frac{-2x^{2}-2x}{-2}=-\frac{14}{-2}
Del begge sidene på -2.
x^{2}+\left(-\frac{2}{-2}\right)x=-\frac{14}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
x^{2}+x=-\frac{14}{-2}
Del -2 på -2.
x^{2}+x=7
Del -14 på -2.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=7+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=7+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{29}{4}
Legg sammen 7 og \frac{1}{4}.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{29}{4}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{29}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{29}}{2} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{29}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{29}-1}{2} x=\frac{-\sqrt{29}-1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}