Løs for p
p = -\frac{4}{3} = -1\frac{1}{3} \approx -1,333333333
p=1
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3-\left(p-1\right)=3pp
Variabelen p kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med p.
3-\left(p-1\right)=3p^{2}
Multipliser p med p for å få p^{2}.
3-p-\left(-1\right)=3p^{2}
Du finner den motsatte av p-1 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
3-p+1=3p^{2}
Det motsatte av -1 er 1.
4-p=3p^{2}
Legg sammen 3 og 1 for å få 4.
4-p-3p^{2}=0
Trekk fra 3p^{2} fra begge sider.
-3p^{2}-p+4=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=-1 ab=-3\times 4=-12
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -3p^{2}+ap+bp+4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-12 2,-6 3,-4
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -12.
1-12=-11 2-6=-4 3-4=-1
Beregn summen for hvert par.
a=3 b=-4
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(-3p^{2}+3p\right)+\left(-4p+4\right)
Skriv om -3p^{2}-p+4 som \left(-3p^{2}+3p\right)+\left(-4p+4\right).
3p\left(-p+1\right)+4\left(-p+1\right)
Faktor ut 3p i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(-p+1\right)\left(3p+4\right)
Faktorer ut det felles leddet -p+1 ved å bruke den distributive lov.
p=1 p=-\frac{4}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -p+1=0 og 3p+4=0.
3-\left(p-1\right)=3pp
Variabelen p kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med p.
3-\left(p-1\right)=3p^{2}
Multipliser p med p for å få p^{2}.
3-p-\left(-1\right)=3p^{2}
Du finner den motsatte av p-1 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
3-p+1=3p^{2}
Det motsatte av -1 er 1.
4-p=3p^{2}
Legg sammen 3 og 1 for å få 4.
4-p-3p^{2}=0
Trekk fra 3p^{2} fra begge sider.
-3p^{2}-p+4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\left(-3\right)\times 4}}{2\left(-3\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -3 for a, -1 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+12\times 4}}{2\left(-3\right)}
Multipliser -4 ganger -3.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+48}}{2\left(-3\right)}
Multipliser 12 ganger 4.
p=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{49}}{2\left(-3\right)}
Legg sammen 1 og 48.
p=\frac{-\left(-1\right)±7}{2\left(-3\right)}
Ta kvadratroten av 49.
p=\frac{1±7}{2\left(-3\right)}
Det motsatte av -1 er 1.
p=\frac{1±7}{-6}
Multipliser 2 ganger -3.
p=\frac{8}{-6}
Nå kan du løse formelen p=\frac{1±7}{-6} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 7.
p=-\frac{4}{3}
Forkort brøken \frac{8}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
p=-\frac{6}{-6}
Nå kan du løse formelen p=\frac{1±7}{-6} når ± er minus. Trekk fra 7 fra 1.
p=1
Del -6 på -6.
p=-\frac{4}{3} p=1
Ligningen er nå løst.
3-\left(p-1\right)=3pp
Variabelen p kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med p.
3-\left(p-1\right)=3p^{2}
Multipliser p med p for å få p^{2}.
3-p-\left(-1\right)=3p^{2}
Du finner den motsatte av p-1 ved å finne den motsatte av hvert ledd.
3-p+1=3p^{2}
Det motsatte av -1 er 1.
4-p=3p^{2}
Legg sammen 3 og 1 for å få 4.
4-p-3p^{2}=0
Trekk fra 3p^{2} fra begge sider.
-p-3p^{2}=-4
Trekk fra 4 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-3p^{2}-p=-4
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-3p^{2}-p}{-3}=-\frac{4}{-3}
Del begge sidene på -3.
p^{2}+\left(-\frac{1}{-3}\right)p=-\frac{4}{-3}
Hvis du deler på -3, gjør du om gangingen med -3.
p^{2}+\frac{1}{3}p=-\frac{4}{-3}
Del -1 på -3.
p^{2}+\frac{1}{3}p=\frac{4}{3}
Del -4 på -3.
p^{2}+\frac{1}{3}p+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{4}{3}+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}
Del \frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
p^{2}+\frac{1}{3}p+\frac{1}{36}=\frac{4}{3}+\frac{1}{36}
Kvadrer \frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
p^{2}+\frac{1}{3}p+\frac{1}{36}=\frac{49}{36}
Legg sammen \frac{4}{3} og \frac{1}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(p+\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{49}{36}
Faktoriser p^{2}+\frac{1}{3}p+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(p+\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
p+\frac{1}{6}=\frac{7}{6} p+\frac{1}{6}=-\frac{7}{6}
Forenkle.
p=1 p=-\frac{4}{3}
Trekk fra \frac{1}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}