Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{2}i}{2}+1\approx 1+0,707106781i
x=-\frac{\sqrt{2}i}{2}+1\approx 1-0,707106781i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x-1=2\left(1-x\right)\left(x-2\right)
Variabelen x kan ikke være lik 2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x-2.
2x-1=\left(2-2x\right)\left(x-2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 1-x.
2x-1=6x-4-2x^{2}
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2-2x med x-2 og kombinere like ledd.
2x-1-6x=-4-2x^{2}
Trekk fra 6x fra begge sider.
-4x-1=-4-2x^{2}
Kombiner 2x og -6x for å få -4x.
-4x-1-\left(-4\right)=-2x^{2}
Trekk fra -4 fra begge sider.
-4x-1+4=-2x^{2}
Det motsatte av -4 er 4.
-4x-1+4+2x^{2}=0
Legg til 2x^{2} på begge sider.
-4x+3+2x^{2}=0
Legg sammen -1 og 4 for å få 3.
2x^{2}-4x+3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 2\times 3}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -4 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 2\times 3}}{2\times 2}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-8\times 3}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-24}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger 3.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{-8}}{2\times 2}
Legg sammen 16 og -24.
x=\frac{-\left(-4\right)±2\sqrt{2}i}{2\times 2}
Ta kvadratroten av -8.
x=\frac{4±2\sqrt{2}i}{2\times 2}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{4±2\sqrt{2}i}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
x=\frac{4+2\sqrt{2}i}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{2}i}{4} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 2i\sqrt{2}.
x=\frac{\sqrt{2}i}{2}+1
Del 4+2i\sqrt{2} på 4.
x=\frac{-2\sqrt{2}i+4}{4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{2}i}{4} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{2} fra 4.
x=-\frac{\sqrt{2}i}{2}+1
Del 4-2i\sqrt{2} på 4.
x=\frac{\sqrt{2}i}{2}+1 x=-\frac{\sqrt{2}i}{2}+1
Ligningen er nå løst.
2x-1=2\left(1-x\right)\left(x-2\right)
Variabelen x kan ikke være lik 2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med x-2.
2x-1=\left(2-2x\right)\left(x-2\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 1-x.
2x-1=6x-4-2x^{2}
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2-2x med x-2 og kombinere like ledd.
2x-1-6x=-4-2x^{2}
Trekk fra 6x fra begge sider.
-4x-1=-4-2x^{2}
Kombiner 2x og -6x for å få -4x.
-4x-1+2x^{2}=-4
Legg til 2x^{2} på begge sider.
-4x+2x^{2}=-4+1
Legg til 1 på begge sider.
-4x+2x^{2}=-3
Legg sammen -4 og 1 for å få -3.
2x^{2}-4x=-3
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{2x^{2}-4x}{2}=-\frac{3}{2}
Del begge sidene på 2.
x^{2}+\left(-\frac{4}{2}\right)x=-\frac{3}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
x^{2}-2x=-\frac{3}{2}
Del -4 på 2.
x^{2}-2x+1=-\frac{3}{2}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=-\frac{1}{2}
Legg sammen -\frac{3}{2} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=-\frac{1}{2}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{1}{2}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{\sqrt{2}i}{2} x-1=-\frac{\sqrt{2}i}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{2}i}{2}+1 x=-\frac{\sqrt{2}i}{2}+1
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}