Løs for x
x=2
x=7
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\left(2\times 2^{2}+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -4,1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med \left(x-1\right)\left(x+4\right).
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\left(2^{3}+1\right)
For å multiplisere potensene av det samme grunntallet, må du legge til eksponentene deres. Legg til 1 og 2 for å få 3.
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\left(8+1\right)
Regn ut 2 opphøyd i 3 og få 8.
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\times 9
Legg sammen 8 og 1 for å få 9.
2x^{2}+1=\frac{3}{2}\left(x-1\right)\left(x+4\right)
Multipliser \frac{1}{6} med 9 for å få \frac{3}{2}.
2x^{2}+1=\left(\frac{3}{2}x-\frac{3}{2}\right)\left(x+4\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{3}{2} med x-1.
2x^{2}+1=\frac{3}{2}x^{2}+\frac{9}{2}x-6
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{3}{2}x-\frac{3}{2} med x+4 og kombinere like ledd.
2x^{2}+1-\frac{3}{2}x^{2}=\frac{9}{2}x-6
Trekk fra \frac{3}{2}x^{2} fra begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}+1=\frac{9}{2}x-6
Kombiner 2x^{2} og -\frac{3}{2}x^{2} for å få \frac{1}{2}x^{2}.
\frac{1}{2}x^{2}+1-\frac{9}{2}x=-6
Trekk fra \frac{9}{2}x fra begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}+1-\frac{9}{2}x+6=0
Legg til 6 på begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}+7-\frac{9}{2}x=0
Legg sammen 1 og 6 for å få 7.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{9}{2}x+7=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-\frac{9}{2}\right)±\sqrt{\left(-\frac{9}{2}\right)^{2}-4\times \frac{1}{2}\times 7}}{2\times \frac{1}{2}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{2} for a, -\frac{9}{2} for b og 7 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{9}{2}\right)±\sqrt{\frac{81}{4}-4\times \frac{1}{2}\times 7}}{2\times \frac{1}{2}}
Kvadrer -\frac{9}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\left(-\frac{9}{2}\right)±\sqrt{\frac{81}{4}-2\times 7}}{2\times \frac{1}{2}}
Multipliser -4 ganger \frac{1}{2}.
x=\frac{-\left(-\frac{9}{2}\right)±\sqrt{\frac{81}{4}-14}}{2\times \frac{1}{2}}
Multipliser -2 ganger 7.
x=\frac{-\left(-\frac{9}{2}\right)±\sqrt{\frac{25}{4}}}{2\times \frac{1}{2}}
Legg sammen \frac{81}{4} og -14.
x=\frac{-\left(-\frac{9}{2}\right)±\frac{5}{2}}{2\times \frac{1}{2}}
Ta kvadratroten av \frac{25}{4}.
x=\frac{\frac{9}{2}±\frac{5}{2}}{2\times \frac{1}{2}}
Det motsatte av -\frac{9}{2} er \frac{9}{2}.
x=\frac{\frac{9}{2}±\frac{5}{2}}{1}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{2}.
x=\frac{7}{1}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{9}{2}±\frac{5}{2}}{1} når ± er pluss. Legg sammen \frac{9}{2} og \frac{5}{2} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=7
Del 7 på 1.
x=\frac{2}{1}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{9}{2}±\frac{5}{2}}{1} når ± er minus. Trekk fra \frac{5}{2} fra \frac{9}{2} ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=2
Del 2 på 1.
x=7 x=2
Ligningen er nå løst.
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\left(2\times 2^{2}+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -4,1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med \left(x-1\right)\left(x+4\right).
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\left(2^{3}+1\right)
For å multiplisere potensene av det samme grunntallet, må du legge til eksponentene deres. Legg til 1 og 2 for å få 3.
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\left(8+1\right)
Regn ut 2 opphøyd i 3 og få 8.
2x^{2}+1=\frac{1}{6}\left(x-1\right)\left(x+4\right)\times 9
Legg sammen 8 og 1 for å få 9.
2x^{2}+1=\frac{3}{2}\left(x-1\right)\left(x+4\right)
Multipliser \frac{1}{6} med 9 for å få \frac{3}{2}.
2x^{2}+1=\left(\frac{3}{2}x-\frac{3}{2}\right)\left(x+4\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{3}{2} med x-1.
2x^{2}+1=\frac{3}{2}x^{2}+\frac{9}{2}x-6
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{3}{2}x-\frac{3}{2} med x+4 og kombinere like ledd.
2x^{2}+1-\frac{3}{2}x^{2}=\frac{9}{2}x-6
Trekk fra \frac{3}{2}x^{2} fra begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}+1=\frac{9}{2}x-6
Kombiner 2x^{2} og -\frac{3}{2}x^{2} for å få \frac{1}{2}x^{2}.
\frac{1}{2}x^{2}+1-\frac{9}{2}x=-6
Trekk fra \frac{9}{2}x fra begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{9}{2}x=-6-1
Trekk fra 1 fra begge sider.
\frac{1}{2}x^{2}-\frac{9}{2}x=-7
Trekk fra 1 fra -6 for å få -7.
\frac{\frac{1}{2}x^{2}-\frac{9}{2}x}{\frac{1}{2}}=-\frac{7}{\frac{1}{2}}
Multipliser begge sider med 2.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{9}{2}}{\frac{1}{2}}\right)x=-\frac{7}{\frac{1}{2}}
Hvis du deler på \frac{1}{2}, gjør du om gangingen med \frac{1}{2}.
x^{2}-9x=-\frac{7}{\frac{1}{2}}
Del -\frac{9}{2} på \frac{1}{2} ved å multiplisere -\frac{9}{2} med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x^{2}-9x=-14
Del -7 på \frac{1}{2} ved å multiplisere -7 med den resiproke verdien av \frac{1}{2}.
x^{2}-9x+\left(-\frac{9}{2}\right)^{2}=-14+\left(-\frac{9}{2}\right)^{2}
Del -9, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{9}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{9}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-9x+\frac{81}{4}=-14+\frac{81}{4}
Kvadrer -\frac{9}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-9x+\frac{81}{4}=\frac{25}{4}
Legg sammen -14 og \frac{81}{4}.
\left(x-\frac{9}{2}\right)^{2}=\frac{25}{4}
Faktoriser x^{2}-9x+\frac{81}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{9}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{25}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{9}{2}=\frac{5}{2} x-\frac{9}{2}=-\frac{5}{2}
Forenkle.
x=7 x=2
Legg til \frac{9}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}