Løs for x
x=-\frac{3}{4}=-0,75
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x+1\right)\left(2x^{2}+1\right)-2xx^{2}=2\left(3x^{2}-1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 2x\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 2x,x+1,x\left(x+1\right).
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2xx^{2}=2\left(3x^{2}-1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 2x^{2}+1.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}=2\left(3x^{2}-1\right)
For å multiplisere potensene av det samme grunntallet, må du legge til eksponentene deres. Legg til 1 og 2 for å få 3.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}=6x^{2}-2
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 3x^{2}-1.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}-6x^{2}=-2
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
2x^{3}+x-4x^{2}+1-2x^{3}=-2
Kombiner 2x^{2} og -6x^{2} for å få -4x^{2}.
2x^{3}+x-4x^{2}+1-2x^{3}+2=0
Legg til 2 på begge sider.
2x^{3}+x-4x^{2}+3-2x^{3}=0
Legg sammen 1 og 2 for å få 3.
x-4x^{2}+3=0
Kombiner 2x^{3} og -2x^{3} for å få 0.
-4x^{2}+x+3=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=1 ab=-4\times 3=-12
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -4x^{2}+ax+bx+3. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,12 -2,6 -3,4
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -12.
-1+12=11 -2+6=4 -3+4=1
Beregn summen for hvert par.
a=4 b=-3
Løsningen er paret som gir Summer 1.
\left(-4x^{2}+4x\right)+\left(-3x+3\right)
Skriv om -4x^{2}+x+3 som \left(-4x^{2}+4x\right)+\left(-3x+3\right).
4x\left(-x+1\right)+3\left(-x+1\right)
Faktor ut 4x i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(-x+1\right)\left(4x+3\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-\frac{3}{4}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+1=0 og 4x+3=0.
\left(x+1\right)\left(2x^{2}+1\right)-2xx^{2}=2\left(3x^{2}-1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 2x\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 2x,x+1,x\left(x+1\right).
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2xx^{2}=2\left(3x^{2}-1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 2x^{2}+1.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}=2\left(3x^{2}-1\right)
For å multiplisere potensene av det samme grunntallet, må du legge til eksponentene deres. Legg til 1 og 2 for å få 3.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}=6x^{2}-2
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 3x^{2}-1.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}-6x^{2}=-2
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
2x^{3}+x-4x^{2}+1-2x^{3}=-2
Kombiner 2x^{2} og -6x^{2} for å få -4x^{2}.
2x^{3}+x-4x^{2}+1-2x^{3}+2=0
Legg til 2 på begge sider.
2x^{3}+x-4x^{2}+3-2x^{3}=0
Legg sammen 1 og 2 for å få 3.
x-4x^{2}+3=0
Kombiner 2x^{3} og -2x^{3} for å få 0.
-4x^{2}+x+3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\left(-4\right)\times 3}}{2\left(-4\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -4 for a, 1 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\left(-4\right)\times 3}}{2\left(-4\right)}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1+16\times 3}}{2\left(-4\right)}
Multipliser -4 ganger -4.
x=\frac{-1±\sqrt{1+48}}{2\left(-4\right)}
Multipliser 16 ganger 3.
x=\frac{-1±\sqrt{49}}{2\left(-4\right)}
Legg sammen 1 og 48.
x=\frac{-1±7}{2\left(-4\right)}
Ta kvadratroten av 49.
x=\frac{-1±7}{-8}
Multipliser 2 ganger -4.
x=\frac{6}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±7}{-8} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 7.
x=-\frac{3}{4}
Forkort brøken \frac{6}{-8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{8}{-8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±7}{-8} når ± er minus. Trekk fra 7 fra -1.
x=1
Del -8 på -8.
x=-\frac{3}{4} x=1
Ligningen er nå løst.
\left(x+1\right)\left(2x^{2}+1\right)-2xx^{2}=2\left(3x^{2}-1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 2x\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 2x,x+1,x\left(x+1\right).
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2xx^{2}=2\left(3x^{2}-1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x+1 med 2x^{2}+1.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}=2\left(3x^{2}-1\right)
For å multiplisere potensene av det samme grunntallet, må du legge til eksponentene deres. Legg til 1 og 2 for å få 3.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}=6x^{2}-2
Bruk den distributive lov til å multiplisere 2 med 3x^{2}-1.
2x^{3}+x+2x^{2}+1-2x^{3}-6x^{2}=-2
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
2x^{3}+x-4x^{2}+1-2x^{3}=-2
Kombiner 2x^{2} og -6x^{2} for å få -4x^{2}.
2x^{3}+x-4x^{2}-2x^{3}=-2-1
Trekk fra 1 fra begge sider.
2x^{3}+x-4x^{2}-2x^{3}=-3
Trekk fra 1 fra -2 for å få -3.
x-4x^{2}=-3
Kombiner 2x^{3} og -2x^{3} for å få 0.
-4x^{2}+x=-3
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-4x^{2}+x}{-4}=-\frac{3}{-4}
Del begge sidene på -4.
x^{2}+\frac{1}{-4}x=-\frac{3}{-4}
Hvis du deler på -4, gjør du om gangingen med -4.
x^{2}-\frac{1}{4}x=-\frac{3}{-4}
Del 1 på -4.
x^{2}-\frac{1}{4}x=\frac{3}{4}
Del -3 på -4.
x^{2}-\frac{1}{4}x+\left(-\frac{1}{8}\right)^{2}=\frac{3}{4}+\left(-\frac{1}{8}\right)^{2}
Del -\frac{1}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{4}x+\frac{1}{64}=\frac{3}{4}+\frac{1}{64}
Kvadrer -\frac{1}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{4}x+\frac{1}{64}=\frac{49}{64}
Legg sammen \frac{3}{4} og \frac{1}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{8}\right)^{2}=\frac{49}{64}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{4}x+\frac{1}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{8}=\frac{7}{8} x-\frac{1}{8}=-\frac{7}{8}
Forenkle.
x=1 x=-\frac{3}{4}
Legg til \frac{1}{8} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}