Løs for x
x = -\frac{3}{2} = -1\frac{1}{2} = -1,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x-2\right)\times 2+10=x\left(1+2x\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene 0,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x-2\right), som er den minste fellesnevneren av x,x^{2}-2x,x-2.
2x-4+10=x\left(1+2x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 2.
2x+6=x\left(1+2x\right)
Legg sammen -4 og 10 for å få 6.
2x+6=x+2x^{2}
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 1+2x.
2x+6-x=2x^{2}
Trekk fra x fra begge sider.
x+6=2x^{2}
Kombiner 2x og -x for å få x.
x+6-2x^{2}=0
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-2x^{2}+x+6=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=1 ab=-2\times 6=-12
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som -2x^{2}+ax+bx+6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,12 -2,6 -3,4
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -12.
-1+12=11 -2+6=4 -3+4=1
Beregn summen for hvert par.
a=4 b=-3
Løsningen er paret som gir Summer 1.
\left(-2x^{2}+4x\right)+\left(-3x+6\right)
Skriv om -2x^{2}+x+6 som \left(-2x^{2}+4x\right)+\left(-3x+6\right).
2x\left(-x+2\right)+3\left(-x+2\right)
Faktor ut 2x i den første og 3 i den andre gruppen.
\left(-x+2\right)\left(2x+3\right)
Faktorer ut det felles leddet -x+2 ved å bruke den distributive lov.
x=2 x=-\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse -x+2=0 og 2x+3=0.
x=-\frac{3}{2}
Variabelen x kan ikke være lik 2.
\left(x-2\right)\times 2+10=x\left(1+2x\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene 0,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x-2\right), som er den minste fellesnevneren av x,x^{2}-2x,x-2.
2x-4+10=x\left(1+2x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 2.
2x+6=x\left(1+2x\right)
Legg sammen -4 og 10 for å få 6.
2x+6=x+2x^{2}
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 1+2x.
2x+6-x=2x^{2}
Trekk fra x fra begge sider.
x+6=2x^{2}
Kombiner 2x og -x for å få x.
x+6-2x^{2}=0
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
-2x^{2}+x+6=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\left(-2\right)\times 6}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, 1 for b og 6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\left(-2\right)\times 6}}{2\left(-2\right)}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1+8\times 6}}{2\left(-2\right)}
Multipliser -4 ganger -2.
x=\frac{-1±\sqrt{1+48}}{2\left(-2\right)}
Multipliser 8 ganger 6.
x=\frac{-1±\sqrt{49}}{2\left(-2\right)}
Legg sammen 1 og 48.
x=\frac{-1±7}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av 49.
x=\frac{-1±7}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{6}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±7}{-4} når ± er pluss. Legg sammen -1 og 7.
x=-\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{6}{-4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{8}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±7}{-4} når ± er minus. Trekk fra 7 fra -1.
x=2
Del -8 på -4.
x=-\frac{3}{2} x=2
Ligningen er nå løst.
x=-\frac{3}{2}
Variabelen x kan ikke være lik 2.
\left(x-2\right)\times 2+10=x\left(1+2x\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene 0,2 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med x\left(x-2\right), som er den minste fellesnevneren av x,x^{2}-2x,x-2.
2x-4+10=x\left(1+2x\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-2 med 2.
2x+6=x\left(1+2x\right)
Legg sammen -4 og 10 for å få 6.
2x+6=x+2x^{2}
Bruk den distributive lov til å multiplisere x med 1+2x.
2x+6-x=2x^{2}
Trekk fra x fra begge sider.
x+6=2x^{2}
Kombiner 2x og -x for å få x.
x+6-2x^{2}=0
Trekk fra 2x^{2} fra begge sider.
x-2x^{2}=-6
Trekk fra 6 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-2x^{2}+x=-6
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-2x^{2}+x}{-2}=-\frac{6}{-2}
Del begge sidene på -2.
x^{2}+\frac{1}{-2}x=-\frac{6}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=-\frac{6}{-2}
Del 1 på -2.
x^{2}-\frac{1}{2}x=3
Del -6 på -2.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=3+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=3+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{49}{16}
Legg sammen 3 og \frac{1}{16}.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{49}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{7}{4} x-\frac{1}{4}=-\frac{7}{4}
Forenkle.
x=2 x=-\frac{3}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
x=-\frac{3}{2}
Variabelen x kan ikke være lik 2.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}