Løs for x
x=3
x=0
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac { 2 } { x + 1 } + \frac { 1 } { x - 1 } = 1
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(x-1\right)\times 2+x+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-1\right)\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x+1,x-1.
2x-2+x+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-1 med 2.
3x-2+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Kombiner 2x og x for å få 3x.
3x-1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Legg sammen -2 og 1 for å få -1.
3x-1=x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
3x-1-x^{2}=-1
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
3x-1-x^{2}+1=0
Legg til 1 på begge sider.
3x-x^{2}=0
Legg sammen -1 og 1 for å få 0.
-x^{2}+3x=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-3±\sqrt{3^{2}}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, 3 for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-3±3}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 3^{2}.
x=\frac{-3±3}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
x=\frac{0}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±3}{-2} når ± er pluss. Legg sammen -3 og 3.
x=0
Del 0 på -2.
x=-\frac{6}{-2}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±3}{-2} når ± er minus. Trekk fra 3 fra -3.
x=3
Del -6 på -2.
x=0 x=3
Ligningen er nå løst.
\left(x-1\right)\times 2+x+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -1,1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med \left(x-1\right)\left(x+1\right), som er den minste fellesnevneren av x+1,x-1.
2x-2+x+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere x-1 med 2.
3x-2+1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Kombiner 2x og x for å få 3x.
3x-1=\left(x-1\right)\left(x+1\right)
Legg sammen -2 og 1 for å få -1.
3x-1=x^{2}-1
Vurder \left(x-1\right)\left(x+1\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}. Kvadrer 1.
3x-1-x^{2}=-1
Trekk fra x^{2} fra begge sider.
3x-x^{2}=-1+1
Legg til 1 på begge sider.
3x-x^{2}=0
Legg sammen -1 og 1 for å få 0.
-x^{2}+3x=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-x^{2}+3x}{-1}=\frac{0}{-1}
Del begge sidene på -1.
x^{2}+\frac{3}{-1}x=\frac{0}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
x^{2}-3x=\frac{0}{-1}
Del 3 på -1.
x^{2}-3x=0
Del 0 på -1.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{9}{4}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{3}{2} x-\frac{3}{2}=-\frac{3}{2}
Forenkle.
x=3 x=0
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}