Løs for x
x=-2
x=8
Graf
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac { 1 } { 8 } x ^ { 2 } - \frac { 3 } { 4 } x = 2
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{1}{8}x^{2}-\frac{3}{4}x=2
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
\frac{1}{8}x^{2}-\frac{3}{4}x-2=2-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
\frac{1}{8}x^{2}-\frac{3}{4}x-2=0
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-\frac{3}{4}\right)±\sqrt{\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}-4\times \frac{1}{8}\left(-2\right)}}{2\times \frac{1}{8}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{8} for a, -\frac{3}{4} for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{3}{4}\right)±\sqrt{\frac{9}{16}-4\times \frac{1}{8}\left(-2\right)}}{2\times \frac{1}{8}}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x=\frac{-\left(-\frac{3}{4}\right)±\sqrt{\frac{9}{16}-\frac{1}{2}\left(-2\right)}}{2\times \frac{1}{8}}
Multipliser -4 ganger \frac{1}{8}.
x=\frac{-\left(-\frac{3}{4}\right)±\sqrt{\frac{9}{16}+1}}{2\times \frac{1}{8}}
Multipliser -\frac{1}{2} ganger -2.
x=\frac{-\left(-\frac{3}{4}\right)±\sqrt{\frac{25}{16}}}{2\times \frac{1}{8}}
Legg sammen \frac{9}{16} og 1.
x=\frac{-\left(-\frac{3}{4}\right)±\frac{5}{4}}{2\times \frac{1}{8}}
Ta kvadratroten av \frac{25}{16}.
x=\frac{\frac{3}{4}±\frac{5}{4}}{2\times \frac{1}{8}}
Det motsatte av -\frac{3}{4} er \frac{3}{4}.
x=\frac{\frac{3}{4}±\frac{5}{4}}{\frac{1}{4}}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{8}.
x=\frac{2}{\frac{1}{4}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{3}{4}±\frac{5}{4}}{\frac{1}{4}} når ± er pluss. Legg sammen \frac{3}{4} og \frac{5}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=8
Del 2 på \frac{1}{4} ved å multiplisere 2 med den resiproke verdien av \frac{1}{4}.
x=-\frac{\frac{1}{2}}{\frac{1}{4}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{3}{4}±\frac{5}{4}}{\frac{1}{4}} når ± er minus. Trekk fra \frac{5}{4} fra \frac{3}{4} ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=-2
Del -\frac{1}{2} på \frac{1}{4} ved å multiplisere -\frac{1}{2} med den resiproke verdien av \frac{1}{4}.
x=8 x=-2
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{8}x^{2}-\frac{3}{4}x=2
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{\frac{1}{8}x^{2}-\frac{3}{4}x}{\frac{1}{8}}=\frac{2}{\frac{1}{8}}
Multipliser begge sider med 8.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{3}{4}}{\frac{1}{8}}\right)x=\frac{2}{\frac{1}{8}}
Hvis du deler på \frac{1}{8}, gjør du om gangingen med \frac{1}{8}.
x^{2}-6x=\frac{2}{\frac{1}{8}}
Del -\frac{3}{4} på \frac{1}{8} ved å multiplisere -\frac{3}{4} med den resiproke verdien av \frac{1}{8}.
x^{2}-6x=16
Del 2 på \frac{1}{8} ved å multiplisere 2 med den resiproke verdien av \frac{1}{8}.
x^{2}-6x+\left(-3\right)^{2}=16+\left(-3\right)^{2}
Del -6, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -3. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -3 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-6x+9=16+9
Kvadrer -3.
x^{2}-6x+9=25
Legg sammen 16 og 9.
\left(x-3\right)^{2}=25
Faktoriser x^{2}-6x+9. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-3\right)^{2}}=\sqrt{25}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-3=5 x-3=-5
Forenkle.
x=8 x=-2
Legg til 3 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}