Løs for x
x = \frac{49}{3} = 16\frac{1}{3} \approx 16,333333333
x=0
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x\left(\frac{1}{7}x-\frac{7}{3}\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=\frac{49}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og \frac{x}{7}-\frac{7}{3}=0.
\frac{1}{7}x^{2}-\frac{7}{3}x=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-\frac{7}{3}\right)±\sqrt{\left(-\frac{7}{3}\right)^{2}}}{2\times \frac{1}{7}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{1}{7} for a, -\frac{7}{3} for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{7}{3}\right)±\frac{7}{3}}{2\times \frac{1}{7}}
Ta kvadratroten av \left(-\frac{7}{3}\right)^{2}.
x=\frac{\frac{7}{3}±\frac{7}{3}}{2\times \frac{1}{7}}
Det motsatte av -\frac{7}{3} er \frac{7}{3}.
x=\frac{\frac{7}{3}±\frac{7}{3}}{\frac{2}{7}}
Multipliser 2 ganger \frac{1}{7}.
x=\frac{\frac{14}{3}}{\frac{2}{7}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{7}{3}±\frac{7}{3}}{\frac{2}{7}} når ± er pluss. Legg sammen \frac{7}{3} og \frac{7}{3} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{49}{3}
Del \frac{14}{3} på \frac{2}{7} ved å multiplisere \frac{14}{3} med den resiproke verdien av \frac{2}{7}.
x=\frac{0}{\frac{2}{7}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{7}{3}±\frac{7}{3}}{\frac{2}{7}} når ± er minus. Trekk fra \frac{7}{3} fra \frac{7}{3} ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=0
Del 0 på \frac{2}{7} ved å multiplisere 0 med den resiproke verdien av \frac{2}{7}.
x=\frac{49}{3} x=0
Ligningen er nå løst.
\frac{1}{7}x^{2}-\frac{7}{3}x=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{\frac{1}{7}x^{2}-\frac{7}{3}x}{\frac{1}{7}}=\frac{0}{\frac{1}{7}}
Multipliser begge sider med 7.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{7}{3}}{\frac{1}{7}}\right)x=\frac{0}{\frac{1}{7}}
Hvis du deler på \frac{1}{7}, gjør du om gangingen med \frac{1}{7}.
x^{2}-\frac{49}{3}x=\frac{0}{\frac{1}{7}}
Del -\frac{7}{3} på \frac{1}{7} ved å multiplisere -\frac{7}{3} med den resiproke verdien av \frac{1}{7}.
x^{2}-\frac{49}{3}x=0
Del 0 på \frac{1}{7} ved å multiplisere 0 med den resiproke verdien av \frac{1}{7}.
x^{2}-\frac{49}{3}x+\left(-\frac{49}{6}\right)^{2}=\left(-\frac{49}{6}\right)^{2}
Del -\frac{49}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{49}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{49}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{49}{3}x+\frac{2401}{36}=\frac{2401}{36}
Kvadrer -\frac{49}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x-\frac{49}{6}\right)^{2}=\frac{2401}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{49}{3}x+\frac{2401}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{49}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{2401}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{49}{6}=\frac{49}{6} x-\frac{49}{6}=-\frac{49}{6}
Forenkle.
x=\frac{49}{3} x=0
Legg til \frac{49}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}