Løs for x
x=\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4}\approx 0,728713554
x=-\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4}\approx -0,228713554
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
1+3x\left(-2\right)=2x\times 3x+3x\left(-3\right)
Variabelen x kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 3x.
1-6x=2x\times 3x+3x\left(-3\right)
Multipliser 3 med -2 for å få -6.
1-6x=2x^{2}\times 3+3x\left(-3\right)
Multipliser x med x for å få x^{2}.
1-6x=6x^{2}+3x\left(-3\right)
Multipliser 2 med 3 for å få 6.
1-6x=6x^{2}-9x
Multipliser 3 med -3 for å få -9.
1-6x-6x^{2}=-9x
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
1-6x-6x^{2}+9x=0
Legg til 9x på begge sider.
1+3x-6x^{2}=0
Kombiner -6x og 9x for å få 3x.
-6x^{2}+3x+1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\left(-6\right)}}{2\left(-6\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -6 for a, 3 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-3±\sqrt{9-4\left(-6\right)}}{2\left(-6\right)}
Kvadrer 3.
x=\frac{-3±\sqrt{9+24}}{2\left(-6\right)}
Multipliser -4 ganger -6.
x=\frac{-3±\sqrt{33}}{2\left(-6\right)}
Legg sammen 9 og 24.
x=\frac{-3±\sqrt{33}}{-12}
Multipliser 2 ganger -6.
x=\frac{\sqrt{33}-3}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{33}}{-12} når ± er pluss. Legg sammen -3 og \sqrt{33}.
x=-\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4}
Del -3+\sqrt{33} på -12.
x=\frac{-\sqrt{33}-3}{-12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{33}}{-12} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{33} fra -3.
x=\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4}
Del -3-\sqrt{33} på -12.
x=-\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4} x=\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
1+3x\left(-2\right)=2x\times 3x+3x\left(-3\right)
Variabelen x kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 3x.
1-6x=2x\times 3x+3x\left(-3\right)
Multipliser 3 med -2 for å få -6.
1-6x=2x^{2}\times 3+3x\left(-3\right)
Multipliser x med x for å få x^{2}.
1-6x=6x^{2}+3x\left(-3\right)
Multipliser 2 med 3 for å få 6.
1-6x=6x^{2}-9x
Multipliser 3 med -3 for å få -9.
1-6x-6x^{2}=-9x
Trekk fra 6x^{2} fra begge sider.
1-6x-6x^{2}+9x=0
Legg til 9x på begge sider.
1+3x-6x^{2}=0
Kombiner -6x og 9x for å få 3x.
3x-6x^{2}=-1
Trekk fra 1 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-6x^{2}+3x=-1
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-6x^{2}+3x}{-6}=-\frac{1}{-6}
Del begge sidene på -6.
x^{2}+\frac{3}{-6}x=-\frac{1}{-6}
Hvis du deler på -6, gjør du om gangingen med -6.
x^{2}-\frac{1}{2}x=-\frac{1}{-6}
Forkort brøken \frac{3}{-6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{1}{2}x=\frac{1}{6}
Del -1 på -6.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{1}{6}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{1}{6}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{11}{48}
Legg sammen \frac{1}{6} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{11}{48}
Faktoriser x^{2}-\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{11}{48}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{4}=\frac{\sqrt{33}}{12} x-\frac{1}{4}=-\frac{\sqrt{33}}{12}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4} x=-\frac{\sqrt{33}}{12}+\frac{1}{4}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}