Løs for x
x=\frac{13}{59}\approx 0,220338983
x=0
Graf
Spørrelek
Algebra
5 problemer som ligner på:
\frac { 0.092 x ^ { 2 } } { 5 ( 1 - x ) } = 52 x 10 ^ { - 4 }
Aksje
Kopiert til utklippstavle
0,092x^{2}=52x\times 10^{-4}\times 5\left(-x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik 1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 5\left(-x+1\right).
0,092x^{2}=52x\times \frac{1}{10000}\times 5\left(-x+1\right)
Regn ut 10 opphøyd i -4 og få \frac{1}{10000}.
0,092x^{2}=\frac{13}{2500}x\times 5\left(-x+1\right)
Multipliser 52 med \frac{1}{10000} for å få \frac{13}{2500}.
0,092x^{2}=\frac{13}{500}x\left(-x+1\right)
Multipliser \frac{13}{2500} med 5 for å få \frac{13}{500}.
0,092x^{2}=-\frac{13}{500}x^{2}+\frac{13}{500}x
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{13}{500}x med -x+1.
0,092x^{2}+\frac{13}{500}x^{2}=\frac{13}{500}x
Legg til \frac{13}{500}x^{2} på begge sider.
\frac{59}{500}x^{2}=\frac{13}{500}x
Kombiner 0,092x^{2} og \frac{13}{500}x^{2} for å få \frac{59}{500}x^{2}.
\frac{59}{500}x^{2}-\frac{13}{500}x=0
Trekk fra \frac{13}{500}x fra begge sider.
x\left(\frac{59}{500}x-\frac{13}{500}\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=\frac{13}{59}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og \frac{59x-13}{500}=0.
0.092x^{2}=52x\times 10^{-4}\times 5\left(-x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik 1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 5\left(-x+1\right).
0.092x^{2}=52x\times \frac{1}{10000}\times 5\left(-x+1\right)
Regn ut 10 opphøyd i -4 og få \frac{1}{10000}.
0.092x^{2}=\frac{13}{2500}x\times 5\left(-x+1\right)
Multipliser 52 med \frac{1}{10000} for å få \frac{13}{2500}.
0.092x^{2}=\frac{13}{500}x\left(-x+1\right)
Multipliser \frac{13}{2500} med 5 for å få \frac{13}{500}.
0.092x^{2}=-\frac{13}{500}x^{2}+\frac{13}{500}x
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{13}{500}x med -x+1.
0.092x^{2}+\frac{13}{500}x^{2}=\frac{13}{500}x
Legg til \frac{13}{500}x^{2} på begge sider.
\frac{59}{500}x^{2}=\frac{13}{500}x
Kombiner 0.092x^{2} og \frac{13}{500}x^{2} for å få \frac{59}{500}x^{2}.
\frac{59}{500}x^{2}-\frac{13}{500}x=0
Trekk fra \frac{13}{500}x fra begge sider.
x=\frac{-\left(-\frac{13}{500}\right)±\sqrt{\left(-\frac{13}{500}\right)^{2}}}{2\times \frac{59}{500}}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn \frac{59}{500} for a, -\frac{13}{500} for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{13}{500}\right)±\frac{13}{500}}{2\times \frac{59}{500}}
Ta kvadratroten av \left(-\frac{13}{500}\right)^{2}.
x=\frac{\frac{13}{500}±\frac{13}{500}}{2\times \frac{59}{500}}
Det motsatte av -\frac{13}{500} er \frac{13}{500}.
x=\frac{\frac{13}{500}±\frac{13}{500}}{\frac{59}{250}}
Multipliser 2 ganger \frac{59}{500}.
x=\frac{\frac{13}{250}}{\frac{59}{250}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{13}{500}±\frac{13}{500}}{\frac{59}{250}} når ± er pluss. Legg sammen \frac{13}{500} og \frac{13}{500} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=\frac{13}{59}
Del \frac{13}{250} på \frac{59}{250} ved å multiplisere \frac{13}{250} med den resiproke verdien av \frac{59}{250}.
x=\frac{0}{\frac{59}{250}}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{13}{500}±\frac{13}{500}}{\frac{59}{250}} når ± er minus. Trekk fra \frac{13}{500} fra \frac{13}{500} ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=0
Del 0 på \frac{59}{250} ved å multiplisere 0 med den resiproke verdien av \frac{59}{250}.
x=\frac{13}{59} x=0
Ligningen er nå løst.
0.092x^{2}=52x\times 10^{-4}\times 5\left(-x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik 1 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av ligningen med 5\left(-x+1\right).
0.092x^{2}=52x\times \frac{1}{10000}\times 5\left(-x+1\right)
Regn ut 10 opphøyd i -4 og få \frac{1}{10000}.
0.092x^{2}=\frac{13}{2500}x\times 5\left(-x+1\right)
Multipliser 52 med \frac{1}{10000} for å få \frac{13}{2500}.
0.092x^{2}=\frac{13}{500}x\left(-x+1\right)
Multipliser \frac{13}{2500} med 5 for å få \frac{13}{500}.
0.092x^{2}=-\frac{13}{500}x^{2}+\frac{13}{500}x
Bruk den distributive lov til å multiplisere \frac{13}{500}x med -x+1.
0.092x^{2}+\frac{13}{500}x^{2}=\frac{13}{500}x
Legg til \frac{13}{500}x^{2} på begge sider.
\frac{59}{500}x^{2}=\frac{13}{500}x
Kombiner 0.092x^{2} og \frac{13}{500}x^{2} for å få \frac{59}{500}x^{2}.
\frac{59}{500}x^{2}-\frac{13}{500}x=0
Trekk fra \frac{13}{500}x fra begge sider.
\frac{\frac{59}{500}x^{2}-\frac{13}{500}x}{\frac{59}{500}}=\frac{0}{\frac{59}{500}}
Del begge sidene av ligningen på \frac{59}{500}, som er det samme som å multiplisere begge sidene med den resiproke verdien av brøken.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{13}{500}}{\frac{59}{500}}\right)x=\frac{0}{\frac{59}{500}}
Hvis du deler på \frac{59}{500}, gjør du om gangingen med \frac{59}{500}.
x^{2}-\frac{13}{59}x=\frac{0}{\frac{59}{500}}
Del -\frac{13}{500} på \frac{59}{500} ved å multiplisere -\frac{13}{500} med den resiproke verdien av \frac{59}{500}.
x^{2}-\frac{13}{59}x=0
Del 0 på \frac{59}{500} ved å multiplisere 0 med den resiproke verdien av \frac{59}{500}.
x^{2}-\frac{13}{59}x+\left(-\frac{13}{118}\right)^{2}=\left(-\frac{13}{118}\right)^{2}
Del -\frac{13}{59}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{13}{118}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{13}{118} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{13}{59}x+\frac{169}{13924}=\frac{169}{13924}
Kvadrer -\frac{13}{118} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x-\frac{13}{118}\right)^{2}=\frac{169}{13924}
Faktoriser x^{2}-\frac{13}{59}x+\frac{169}{13924}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{13}{118}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{169}{13924}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{13}{118}=\frac{13}{118} x-\frac{13}{118}=-\frac{13}{118}
Forenkle.
x=\frac{13}{59} x=0
Legg til \frac{13}{118} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}