Løs for f
f=-7
f=-6
Spørrelek
Quadratic Equation
5 problemer som ligner på:
\frac { - f } { 10 f + 42 } = \frac { 1 } { f + 3 }
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(f+3\right)\left(-f\right)=10f+42
Variabelen f kan ikke være lik noen av verdiene -\frac{21}{5},-3 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 2\left(f+3\right)\left(5f+21\right), som er den minste fellesnevneren av 10f+42,f+3.
f\left(-f\right)+3\left(-f\right)=10f+42
Bruk den distributive lov til å multiplisere f+3 med -f.
f\left(-f\right)+3\left(-f\right)-10f=42
Trekk fra 10f fra begge sider.
f\left(-f\right)+3\left(-f\right)-10f-42=0
Trekk fra 42 fra begge sider.
f^{2}\left(-1\right)+3\left(-1\right)f-10f-42=0
Multipliser f med f for å få f^{2}.
f^{2}\left(-1\right)-3f-10f-42=0
Multipliser 3 med -1 for å få -3.
f^{2}\left(-1\right)-13f-42=0
Kombiner -3f og -10f for å få -13f.
-f^{2}-13f-42=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
f=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{\left(-13\right)^{2}-4\left(-1\right)\left(-42\right)}}{2\left(-1\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -1 for a, -13 for b og -42 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
f=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{169-4\left(-1\right)\left(-42\right)}}{2\left(-1\right)}
Kvadrer -13.
f=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{169+4\left(-42\right)}}{2\left(-1\right)}
Multipliser -4 ganger -1.
f=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{169-168}}{2\left(-1\right)}
Multipliser 4 ganger -42.
f=\frac{-\left(-13\right)±\sqrt{1}}{2\left(-1\right)}
Legg sammen 169 og -168.
f=\frac{-\left(-13\right)±1}{2\left(-1\right)}
Ta kvadratroten av 1.
f=\frac{13±1}{2\left(-1\right)}
Det motsatte av -13 er 13.
f=\frac{13±1}{-2}
Multipliser 2 ganger -1.
f=\frac{14}{-2}
Nå kan du løse formelen f=\frac{13±1}{-2} når ± er pluss. Legg sammen 13 og 1.
f=-7
Del 14 på -2.
f=\frac{12}{-2}
Nå kan du løse formelen f=\frac{13±1}{-2} når ± er minus. Trekk fra 1 fra 13.
f=-6
Del 12 på -2.
f=-7 f=-6
Ligningen er nå løst.
\left(f+3\right)\left(-f\right)=10f+42
Variabelen f kan ikke være lik noen av verdiene -\frac{21}{5},-3 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 2\left(f+3\right)\left(5f+21\right), som er den minste fellesnevneren av 10f+42,f+3.
f\left(-f\right)+3\left(-f\right)=10f+42
Bruk den distributive lov til å multiplisere f+3 med -f.
f\left(-f\right)+3\left(-f\right)-10f=42
Trekk fra 10f fra begge sider.
f^{2}\left(-1\right)+3\left(-1\right)f-10f=42
Multipliser f med f for å få f^{2}.
f^{2}\left(-1\right)-3f-10f=42
Multipliser 3 med -1 for å få -3.
f^{2}\left(-1\right)-13f=42
Kombiner -3f og -10f for å få -13f.
-f^{2}-13f=42
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-f^{2}-13f}{-1}=\frac{42}{-1}
Del begge sidene på -1.
f^{2}+\left(-\frac{13}{-1}\right)f=\frac{42}{-1}
Hvis du deler på -1, gjør du om gangingen med -1.
f^{2}+13f=\frac{42}{-1}
Del -13 på -1.
f^{2}+13f=-42
Del 42 på -1.
f^{2}+13f+\left(\frac{13}{2}\right)^{2}=-42+\left(\frac{13}{2}\right)^{2}
Del 13, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{13}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{13}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
f^{2}+13f+\frac{169}{4}=-42+\frac{169}{4}
Kvadrer \frac{13}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
f^{2}+13f+\frac{169}{4}=\frac{1}{4}
Legg sammen -42 og \frac{169}{4}.
\left(f+\frac{13}{2}\right)^{2}=\frac{1}{4}
Faktoriser f^{2}+13f+\frac{169}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(f+\frac{13}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
f+\frac{13}{2}=\frac{1}{2} f+\frac{13}{2}=-\frac{1}{2}
Forenkle.
f=-6 f=-7
Trekk fra \frac{13}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}