Løs for x
x = \frac{\sqrt{155} + 3}{4} \approx 3,862474899
x=\frac{3-\sqrt{155}}{4}\approx -2,362474899
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
-4\left(x+3\right)\left(6-x\right)=-\left(2x-1\right)\left(2x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -\frac{1}{2},\frac{1}{2} siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 4\left(2x-1\right)\left(2x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 1-4x^{2},4.
\left(-4x-12\right)\left(6-x\right)=-\left(2x-1\right)\left(2x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -4 med x+3.
-12x+4x^{2}-72=-\left(2x-1\right)\left(2x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -4x-12 med 6-x og kombinere like ledd.
-12x+4x^{2}-72=\left(-2x+1\right)\left(2x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -1 med 2x-1.
-12x+4x^{2}-72=-4x^{2}+1
Bruk den distributive lov til å multiplisere -2x+1 med 2x+1 og kombinere like ledd.
-12x+4x^{2}-72+4x^{2}=1
Legg til 4x^{2} på begge sider.
-12x+8x^{2}-72=1
Kombiner 4x^{2} og 4x^{2} for å få 8x^{2}.
-12x+8x^{2}-72-1=0
Trekk fra 1 fra begge sider.
-12x+8x^{2}-73=0
Trekk fra 1 fra -72 for å få -73.
8x^{2}-12x-73=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{\left(-12\right)^{2}-4\times 8\left(-73\right)}}{2\times 8}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 8 for a, -12 for b og -73 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-4\times 8\left(-73\right)}}{2\times 8}
Kvadrer -12.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-32\left(-73\right)}}{2\times 8}
Multipliser -4 ganger 8.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144+2336}}{2\times 8}
Multipliser -32 ganger -73.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{2480}}{2\times 8}
Legg sammen 144 og 2336.
x=\frac{-\left(-12\right)±4\sqrt{155}}{2\times 8}
Ta kvadratroten av 2480.
x=\frac{12±4\sqrt{155}}{2\times 8}
Det motsatte av -12 er 12.
x=\frac{12±4\sqrt{155}}{16}
Multipliser 2 ganger 8.
x=\frac{4\sqrt{155}+12}{16}
Nå kan du løse formelen x=\frac{12±4\sqrt{155}}{16} når ± er pluss. Legg sammen 12 og 4\sqrt{155}.
x=\frac{\sqrt{155}+3}{4}
Del 12+4\sqrt{155} på 16.
x=\frac{12-4\sqrt{155}}{16}
Nå kan du løse formelen x=\frac{12±4\sqrt{155}}{16} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{155} fra 12.
x=\frac{3-\sqrt{155}}{4}
Del 12-4\sqrt{155} på 16.
x=\frac{\sqrt{155}+3}{4} x=\frac{3-\sqrt{155}}{4}
Ligningen er nå løst.
-4\left(x+3\right)\left(6-x\right)=-\left(2x-1\right)\left(2x+1\right)
Variabelen x kan ikke være lik noen av verdiene -\frac{1}{2},\frac{1}{2} siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 4\left(2x-1\right)\left(2x+1\right), som er den minste fellesnevneren av 1-4x^{2},4.
\left(-4x-12\right)\left(6-x\right)=-\left(2x-1\right)\left(2x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -4 med x+3.
-12x+4x^{2}-72=-\left(2x-1\right)\left(2x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -4x-12 med 6-x og kombinere like ledd.
-12x+4x^{2}-72=\left(-2x+1\right)\left(2x+1\right)
Bruk den distributive lov til å multiplisere -1 med 2x-1.
-12x+4x^{2}-72=-4x^{2}+1
Bruk den distributive lov til å multiplisere -2x+1 med 2x+1 og kombinere like ledd.
-12x+4x^{2}-72+4x^{2}=1
Legg til 4x^{2} på begge sider.
-12x+8x^{2}-72=1
Kombiner 4x^{2} og 4x^{2} for å få 8x^{2}.
-12x+8x^{2}=1+72
Legg til 72 på begge sider.
-12x+8x^{2}=73
Legg sammen 1 og 72 for å få 73.
8x^{2}-12x=73
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{8x^{2}-12x}{8}=\frac{73}{8}
Del begge sidene på 8.
x^{2}+\left(-\frac{12}{8}\right)x=\frac{73}{8}
Hvis du deler på 8, gjør du om gangingen med 8.
x^{2}-\frac{3}{2}x=\frac{73}{8}
Forkort brøken \frac{-12}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{73}{8}+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{73}{8}+\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{155}{16}
Legg sammen \frac{73}{8} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{155}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{155}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{\sqrt{155}}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{\sqrt{155}}{4}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{155}+3}{4} x=\frac{3-\sqrt{155}}{4}
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}