Evaluer
2
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{\frac{1}{2}}{1+\sin(60)}+\frac{1}{\tan(30)}
Få verdien av \cos(60) fra tabellen for trigonometriske verdier.
\frac{\frac{1}{2}}{1+\frac{\sqrt{3}}{2}}+\frac{1}{\tan(30)}
Få verdien av \sin(60) fra tabellen for trigonometriske verdier.
\frac{\frac{1}{2}}{\frac{2}{2}+\frac{\sqrt{3}}{2}}+\frac{1}{\tan(30)}
Hvis du vil legge til eller trekke fra uttrykk, kan du utvide dem for å gjøre nevnerne like. Multipliser 1 ganger \frac{2}{2}.
\frac{\frac{1}{2}}{\frac{2+\sqrt{3}}{2}}+\frac{1}{\tan(30)}
Siden \frac{2}{2} og \frac{\sqrt{3}}{2} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\frac{1}{\tan(30)}
Del \frac{1}{2} på \frac{2+\sqrt{3}}{2} ved å multiplisere \frac{1}{2} med den resiproke verdien av \frac{2+\sqrt{3}}{2}.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\frac{1}{\frac{\sqrt{3}}{3}}
Få verdien av \tan(30) fra tabellen for trigonometriske verdier.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\frac{3}{\sqrt{3}}
Del 1 på \frac{\sqrt{3}}{3} ved å multiplisere 1 med den resiproke verdien av \frac{\sqrt{3}}{3}.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\frac{3\sqrt{3}}{\left(\sqrt{3}\right)^{2}}
Gjør nevneren til \frac{3}{\sqrt{3}} til et rasjonalt tall ved å multiplisere telleren og nevneren med \sqrt{3}.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\frac{3\sqrt{3}}{3}
Kvadratrota av \sqrt{3} er 3.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\sqrt{3}
Eliminer 3 og 3.
\frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}+\frac{\sqrt{3}\times 2\left(2+\sqrt{3}\right)}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}
Hvis du vil legge til eller trekke fra uttrykk, kan du utvide dem for å gjøre nevnerne like. Multipliser \sqrt{3} ganger \frac{2\left(2+\sqrt{3}\right)}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}.
\frac{2+\sqrt{3}\times 2\left(2+\sqrt{3}\right)}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}
Siden \frac{2}{2\left(2+\sqrt{3}\right)} og \frac{\sqrt{3}\times 2\left(2+\sqrt{3}\right)}{2\left(2+\sqrt{3}\right)} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\frac{2+4\sqrt{3}+6}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}
Utfør multiplikasjonene i 2+\sqrt{3}\times 2\left(2+\sqrt{3}\right).
\frac{8+4\sqrt{3}}{2\left(2+\sqrt{3}\right)}
Utfør beregningene i 2+4\sqrt{3}+6.
\frac{8+4\sqrt{3}}{2\sqrt{3}+4}
Utvid 2\left(2+\sqrt{3}\right).
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{\left(2\sqrt{3}+4\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}
Gjør nevneren til \frac{8+4\sqrt{3}}{2\sqrt{3}+4} til et rasjonalt tall ved å multiplisere telleren og nevneren med 2\sqrt{3}-4.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{\left(2\sqrt{3}\right)^{2}-4^{2}}
Vurder \left(2\sqrt{3}+4\right)\left(2\sqrt{3}-4\right). Multiplikasjon kan forvandles til differansen av kvadratene ved hjelp av regelen: \left(a-b\right)\left(a+b\right)=a^{2}-b^{2}.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{2^{2}\left(\sqrt{3}\right)^{2}-4^{2}}
Utvid \left(2\sqrt{3}\right)^{2}.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{4\left(\sqrt{3}\right)^{2}-4^{2}}
Regn ut 2 opphøyd i 2 og få 4.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{4\times 3-4^{2}}
Kvadratrota av \sqrt{3} er 3.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{12-4^{2}}
Multipliser 4 med 3 for å få 12.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{12-16}
Regn ut 4 opphøyd i 2 og få 16.
\frac{\left(8+4\sqrt{3}\right)\left(2\sqrt{3}-4\right)}{-4}
Trekk fra 16 fra 12 for å få -4.
\frac{-32+8\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{-4}
Bruk den distributive lov til å multiplisere 8+4\sqrt{3} med 2\sqrt{3}-4 og kombinere like ledd.
\frac{-32+8\times 3}{-4}
Kvadratrota av \sqrt{3} er 3.
\frac{-32+24}{-4}
Multipliser 8 med 3 for å få 24.
\frac{-8}{-4}
Legg sammen -32 og 24 for å få -8.
2
Del -8 på -4 for å få 2.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}