Løs for η_g
\eta _{g}=-13
\eta _{g}=13
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\eta _{g}^{2}=25+12^{2}
Regn ut 5 opphøyd i 2 og få 25.
\eta _{g}^{2}=25+144
Regn ut 12 opphøyd i 2 og få 144.
\eta _{g}^{2}=169
Legg sammen 25 og 144 for å få 169.
\eta _{g}^{2}-169=0
Trekk fra 169 fra begge sider.
\left(\eta _{g}-13\right)\left(\eta _{g}+13\right)=0
Vurder \eta _{g}^{2}-169. Skriv om \eta _{g}^{2}-169 som \eta _{g}^{2}-13^{2}. Differansen av kvadratene kan beregnes ved hjelp av regelen: a^{2}-b^{2}=\left(a-b\right)\left(a+b\right).
\eta _{g}=13 \eta _{g}=-13
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse \eta _{g}-13=0 og \eta _{g}+13=0.
\eta _{g}^{2}=25+12^{2}
Regn ut 5 opphøyd i 2 og få 25.
\eta _{g}^{2}=25+144
Regn ut 12 opphøyd i 2 og få 144.
\eta _{g}^{2}=169
Legg sammen 25 og 144 for å få 169.
\eta _{g}=13 \eta _{g}=-13
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
\eta _{g}^{2}=25+12^{2}
Regn ut 5 opphøyd i 2 og få 25.
\eta _{g}^{2}=25+144
Regn ut 12 opphøyd i 2 og få 144.
\eta _{g}^{2}=169
Legg sammen 25 og 144 for å få 169.
\eta _{g}^{2}-169=0
Trekk fra 169 fra begge sider.
\eta _{g}=\frac{0±\sqrt{0^{2}-4\left(-169\right)}}{2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 1 for a, 0 for b og -169 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
\eta _{g}=\frac{0±\sqrt{-4\left(-169\right)}}{2}
Kvadrer 0.
\eta _{g}=\frac{0±\sqrt{676}}{2}
Multipliser -4 ganger -169.
\eta _{g}=\frac{0±26}{2}
Ta kvadratroten av 676.
\eta _{g}=13
Nå kan du løse formelen \eta _{g}=\frac{0±26}{2} når ± er pluss. Del 26 på 2.
\eta _{g}=-13
Nå kan du løse formelen \eta _{g}=\frac{0±26}{2} når ± er minus. Del -26 på 2.
\eta _{g}=13 \eta _{g}=-13
Ligningen er nå løst.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}