Bekreft
sann
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\cos(60)=\frac{1-\left(\tan(30)\right)^{2}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Multipliser 2 med 30 for å få 60.
\frac{1}{2}=\frac{1-\left(\tan(30)\right)^{2}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Få verdien av \cos(60) fra tabellen for trigonometriske verdier.
\frac{1}{2}=\frac{1-\left(\frac{\sqrt{3}}{3}\right)^{2}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Få verdien av \tan(30) fra tabellen for trigonometriske verdier.
\frac{1}{2}=\frac{1-\frac{\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Hvis du vil heve \frac{\sqrt{3}}{3} i en potens, øker du både telleren og nevneren i en potens, og deler deretter.
\frac{1}{2}=\frac{1-\frac{3}{3^{2}}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Kvadratrota av \sqrt{3} er 3.
\frac{1}{2}=\frac{1-\frac{3}{9}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Regn ut 3 opphøyd i 2 og få 9.
\frac{1}{2}=\frac{1-\frac{1}{3}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Forkort brøken \frac{3}{9} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
\frac{1}{2}=\frac{\frac{2}{3}}{1+\left(\tan(30)\right)^{2}}
Trekk fra \frac{1}{3} fra 1 for å få \frac{2}{3}.
\frac{1}{2}=\frac{\frac{2}{3}}{1+\left(\frac{\sqrt{3}}{3}\right)^{2}}
Få verdien av \tan(30) fra tabellen for trigonometriske verdier.
\frac{1}{2}=\frac{\frac{2}{3}}{1+\frac{\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}}}
Hvis du vil heve \frac{\sqrt{3}}{3} i en potens, øker du både telleren og nevneren i en potens, og deler deretter.
\frac{1}{2}=\frac{\frac{2}{3}}{\frac{3^{2}}{3^{2}}+\frac{\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}}}
Hvis du vil legge til eller trekke fra uttrykk, kan du utvide dem for å gjøre nevnerne like. Multipliser 1 ganger \frac{3^{2}}{3^{2}}.
\frac{1}{2}=\frac{\frac{2}{3}}{\frac{3^{2}+\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}}}
Siden \frac{3^{2}}{3^{2}} og \frac{\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}} har samme nevner, kan du legge dem sammen ved å legge sammen tellerne.
\frac{1}{2}=\frac{2\times 3^{2}}{3\left(3^{2}+\left(\sqrt{3}\right)^{2}\right)}
Del \frac{2}{3} på \frac{3^{2}+\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}} ved å multiplisere \frac{2}{3} med den resiproke verdien av \frac{3^{2}+\left(\sqrt{3}\right)^{2}}{3^{2}}.
\frac{1}{2}=\frac{2\times 3}{\left(\sqrt{3}\right)^{2}+3^{2}}
Eliminer 3 i både teller og nevner.
\frac{1}{2}=\frac{6}{\left(\sqrt{3}\right)^{2}+3^{2}}
Multipliser 2 med 3 for å få 6.
\frac{1}{2}=\frac{6}{3+3^{2}}
Kvadratrota av \sqrt{3} er 3.
\frac{1}{2}=\frac{6}{3+9}
Regn ut 3 opphøyd i 2 og få 9.
\frac{1}{2}=\frac{6}{12}
Legg sammen 3 og 9 for å få 12.
\frac{1}{2}=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{6}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
\text{true}
Sammenlign \frac{1}{2} og \frac{1}{2}.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}